Summary:

I Norge er hovedregelen at politiet har ansvaret for all polititjeneste, mens Forsvaret har ansvaret med å forsvare riket mot fremmede makter. Det er sågar grunnlovsfestet at soldater ikke skal utøve makt mot samfunnets borgere i fredstid. Samtidig er det en rekke forhold som påvirker organiseringen av myndighetsutøvelse hvor de to etatene støtter eller bistår hverandre. Samvirket mellom Finnmark politidistrikt og Grensevakten er et slikt forhold, men det er ikke bare bistand. Det er et daglig felles oppdrag. Dette kan aksepteres så lenge det er regulert i lov og forskrift. For at samfunnet skal ha tillit til at Forsvaret kan utøve makt, på vegne av politiet, må Forsvaret ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette opplæringsansvaret er tillagt politiet som må overføre kompetansen gjennom strukturert opplæring og tett oppfølging. Kompetanse er mer enn bare kunnskap. Det er også ferdigheter, evner og holdninger. Når myndighet skal utøves mot mennesker stilles det derfor strenge krav til utøverens kompetansenivå. Dette stiller igjen strenge krav til de som skal sette utøveren i stand til å handle rett, og samtidig unngå at samfunnets tillit ikke svekkes. Overføringen av kompetansen er ikke sentralt regulert, så hvordan skal man vite at metodikken man bruker er riktig? Er det «best practice», eller bare godt nok? Er det tilstrekkelig, og er det forsvarlig? Problemstilling: Hvordan overføres den politifaglige kompetansen fra politiet til Grensevakten, og hvilke faktorer hemmer eler fremmer overføringen? Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan de to etatene møter overnevnte utfordring. Den har sett nærmere på hvordan politiet i praksis overfører den nødvendige politifaglige kompetansen til en av Forsvarets operative infanteri-bataljoner, som under gitte forutsetninger utøver myndighet på vegne av politiet langs den norsk-russiske landegrensen. Masteroppgaven har videre sett på hvilke faktorer som påvirker overføringen, og hvordan de to etatene samarbeider for å forsterke de fremmende faktorene i overføringen og redusere de hemmende faktorene.

Nøkkelord: Kompetanseoverføring, Opplæring, Samvirkemodellen, politiet, Grensevakten
______________________________

Summary
In Norway, the main rule is that the police are responsible for all police service, while the Armed Forces are responsible for defending the kingdom against foreign powers. It is even enshrined in the Constitution that soldiers should not exercise power against the citizens of our society in peacetime. At the same time, there are several factors that influence the organization of tasks where the two agencies support or assist each other. The cooperation between Finnmark police district and the Armed Forces Border Guard is one such relationship. It is not just assistance, but a daily joint mission. This is accepted as long as it is regulated. For our society to be confident that the Armed Forces can exercise legal power, on behalf of the police, the soldiers must have the necessary knowledge and expertise, which the police must transfer through structured schooling, training and close follow-up. Competence is more than just knowledge. There are also skills, abilities and attitudes. Therefore, when authority is to be exercised against people, there are strict requirements for the competence level of the practitioner. This in turn places stringent demands on those who are to enable the practitioner to act right, while at the same time avoiding that the trust of society is not weakened. The transfer of competence is not centrally regulated, so how do we know that the methodology the agencies use is correct? And is it “best practice” or just “good enough”? Thesis question: How is the police competence transferred from the police to the Border Guard, and what factors inhibit or encourage this transfer? This thesis is a qualitative study of how the two agencies meets the above-mentioned challenge. It has looked at how the police, in practice, transfer the necessary police expertise to one of the Armed Forces operational infantry battalions, which under given conditions exercises authority on behalf of the police along the Norwegian-Russian border. The master's thesis also looked at the factors that influence the transfer and how the two agencies work together to reinforce the promotional factors in the transfer and reduce the inhibitory factors.

Keywords: Transfer of competence, Training, Collaborative model, Police, Border Guard