Summary:

Masteroppgaven tar for seg en moderne ledelsesretning kalt relasjonsledelse og undersøker om relasjonskompetanse har sammenheng med måloppnåelse i spesialisthelsetjenesten. Teorien om relasjonskompetanse hentes fra Jan Spurkeland sin bok «Relasjonskompetanse» (Spurkeland, 2017a) hvor 13 ulike relasjonsferdigheter belyses. Spurkeland har forsket på relasjonsferdighetene opp mot kontrollvariabelen «Resultatorientering».

I sin masteroppgave har Lisa Eiken (Eiken, 2016) tatt Spurkelands teori inn i skolen. Hun har undersøkt om relasjonsferdigheter har sammenheng med måloppnåelse for skoleledere (rektorer). Målindikatorene i undersøkelsen hennes var «overordnede vedtatte mål» og «enhetens egne mål». Hun fant at relasjonskompetanse har stor sammenheng med måloppnåelse i skolen.

Vår masteroppgaven tar Spurkelands teori inn i spesialisthelsetjenesten, nærmere bestemt ru sog psykiatrifeltet. Pasientbehandlingen preges for en stor del av å skape trygge relasjoner mellom pasient og behandler for å oppnå endring og bedring. Det er nærliggende å tenke at relasjonsledelse overfor medarbeiderne som benytter relasjonelle ferdigheter i sitt daglige virke er hensiktsmessig med tanke på måloppnåelse.

Så blir spørsmålet hva som er «måloppnåelse» i spesialisthelsetjenesten? Helseforetakets målindikatorer er «harde» og kvantifiserbare, inkludert mål innenfor økonomi og personalarbeid, men også kvalitetsmål på pasientbehandlingen. Vi valgte ut fire mål:
«Epikrisetid» og «Ventetid» er kvalitetsmål på pasientbehandling. «Aktivitet» er ett mål relatert til økonomi og «Sykefravær» er ett mål innenfor personalarbeid. Vi undersøkte sammenhengen mellom måloppnåelse på de fire målene og relasjonsferdigheter i henhold til Spurkeland.

Undersøkelsen er kvantitativ og utvalget 49 enhetsledere, seksjonssjefer, avdelingssjefer og klinikkdirektør på undersøkelsestidspunktet ved Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF).

Analysene viser at lederne har høy grad av relasjonsferdigheter og måloppnåelse når vi ser på gjennomsnittsskårer, men gjennomsnittsskårene skjuler at det er stor spredning blant lederne på både relasjonsferdigheter og på måloppnåelse.

Spredningen er interessant i seg selv fordi den kan indikere uønskete forskjeller som overordnet ledelse bør være seg bevisst.

Vi finner sammenheng mellom relasjonsferdigheter hos lederne og samlet måloppnåelse. Dette er i samsvar med både Spurkeland og Eikens undersøkelser.

Våre funn viser imidlertid et mer nyansert bilde når vi ser på hvert mål for seg og undersøker hvert mål for sammenheng med ledernes relasjonsferdigheter.

I forhold til måloppnåelse på «Ventetid» og «Aktivitet» finner vi ingen signifikant sammenheng mellom relasjonsferdigheter og måloppnåelsen. Relasjonskompetanse har ingen sammenheng med måloppnåelse her.

I forhold til måloppnåelse på «Sykefravær» og «Epikrisetid» finner vi signifikante sammenhenger. Enkelte som kan tyde på at noen relasjonelle ferdigheter har sammenheng med måloppnåelse.

Ledernes grad av ferdigheter innen «Prestasjonshjelp» og «Relasjonsbygging» har signifikant sammenheng med måloppnåelse på «Sykefravær».

Ledernes grad av ferdigheter innen «Tilbakemelding», «Konflikthåndtering», «Prestasjonshjelp», «Tillit», «Emosjonell modenhet» og «Resultatorientering» har signifikant sammenheng med måloppnåelse på «Epikrisetid».

«Tilbakemelding» synes å ha størst signifikant sammenheng med måloppnåelse på «Epikrisetid». Lederne er imidlertid svakest på «Tilbakemelding». Kan opplæring, trening og fokus på denne ferdigheten øke måloppnåelsen?

Det eksisterer en faglig frustrasjon over foretaksmodellens målinger. Koding og registreringer opptar mer og mer av helsepersonell sin tid. Ledere blir i større og større grad formidlere av krav ovenfra, kontrollører av egne medarbeidere og leverandør av tall og data oppover. Spagaten mellom «harde» tall og mål i sykehuset og Spurkelands relasjonsledelse blir tydelig i masteroppgaven.