Summary:

Tillit blir sett på som gullet i nordisk arbeidsliv. Samtidig hevdes det at nye styringsreformer som mål- og resultatstyring har skapt en tillitskrise i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i offentlig sektor og at det er behov for en tillitsreform. Det er imidlertid uklart hva slike reformer skal inneholde og hvordan de vil virke i praksis. I denne artikkelen presenterer en analytisk modell som kan bidra til å forstå betydningen av ulike styring- og ledelsesideal, situasjonsdefinisjon, kontekst og grad av målenighet som viktige faktorer for tillit i arbeidslivet. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er offentlige dokumenter og publiserte studier av styringsreformene i sykehussektoren. Empirien blir i denne sammenhengen brukt for å eksemplifisere og utdype en analytisk modell for forståelse av tillit i arbeidslivet og framsette hypoteser som vil kunne testes empirisk. Det teoretiske utgangspunktet er forståelsen av offentlige organisasjoner som komplekse virksomheter med inkonsistente mål og sammensatte ledelsesideal. I denne sammenhengen skiller jeg mellom fagledelse og profesjonell ledelse. I realiteten vil ikke ledelsesidealene finnes i en rendyrket form. Sektorer med sterke profesjonsnormer og autonomi er særlig sårbare for at styring og kontroll fører til mistillit, og slike sektorer har derfor behov for mer balanserte ledelsesidealer.