Summary:

Oppgaven har som formål å belyse hvor grensene går mellom det som benevnes som «forvaltningssporet» og «etterforskningssporet» for den polisiære virksomheten som Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) utøver gjennom militære kontraetterretning (mil.ke) og tilsvarende aktiviteter. Forenklet kan man si at FSA er en militær hybrid av Politiets sikkerhetstjeneste (i sitt fokus på trusler), Spesialenheten (i sitt fokus innad i militær sektor på eget personell) og Tollvesenet (i at man utfører alt unntatt etterforskning, og gjør dette ut fra et forvaltningsrettslig hjemmelsgrunnlag). Oppgaven er skrevet ut fra en rettsdogmatisk/juridisk metode, og har kun tatt utgangspunkt i rettskilder og andre offentlig tilgjengelige dokumenter. Ved å ha et bredt spekter av roller og hjemmelsgrunnlag vil det være en utfordring hvordan man på best mulig måte, og med et tilstrekkelig forvaltningsrettslig hjemmelsgrunnlag, kan løse pålagte oppdrag samtidig som en skal oppfylle en rekke forpliktelser og vernebestemmelser som offentlige myndigheter har ovenfor den enkelte borger. Kjernen i de rettslige problemstillingene dreier seg om hvordan man ut fra tilgjengelige kilder gjør løpende vurdering av formålet bak FSA sin mil.ke og lignende virksomhet i forhold til formålene nevnt i Straffeprosessloven. §226,1.ledd som avgjør hvorvidt det man driver med er etterforskning eller ikke - og om man ved en forvaltningsrettslig undersøkelse går over grensen for «rimelig tvil» i forhold til hvorvidt et forhold skal anmeldes eller ikke jf. Straffeprosessloven §224. I tillegg gjør forfatteren en vurdering av betydningen av grunnlovsrevisjonen i 2014 (økt krav til respekt for personvern og personlig integritet, legalitetsprinsippet m.m.) i forhold til FSA sin utøvelse av polisiær myndighet. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven).