Summary:

Denne masteroppgaven handler om beslutningsprosesser til toppledelsen i et politidistrikt, etter implementeringen av Nærpolitireformen. Det er en kvalitativ studie med et eksplorativt design. Oppgavens problemstilling er: «Hva påvirker beslutningsprosessene i ledermøtene til politimesterens ledergruppe, og hvilke konsekvenser medfører påvirkningen?». Studien bygger på seks måneder med observasjoner av alle ledermøtene til politimesterens ledergruppe høsten 2018. Vi diskuterer analysen i lys av beslutningsteori, teori om toppledergrupper, organisasjonsteori, kulturteori, ledelsesteori, maktteori og politikkteori.
Studien har vist særlig tre faktorer som påvirker ledergruppas beslutningsprosesser; lederskap, kunnskapsgrunnlag og handlingsrom. De tre faktorene ser ut til å påvirke og forsterke hverandre. Mangel på møteledelse gjør formål med ledergruppa og formålet med saker lite tydelig. Mangel på strategisk ledelse ser ut til å påvirke den helhetlige tenkingen i gruppa. Dette hindrer ledergruppa i å få oversikt over potensielle synergier som kan skapes ved å se hele organisasjonen som en helhet. Lite fokus på hvem som leverer kunnskapsgrunnlag til ledergruppa, og lite utnyttelse av totalkompetansen gruppen selv besitter, gir lite optimalt kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutningsprosesser. Kunnskapsgrunnlaget i beslutningsprosesser svekkes av politikk og forsøk på skjult maktbruk. Siden kunnskapsgrunnlaget blir forringet, vil også sannsynligheten for å foreta best mulige beslutninger bli lavere. De sakene som får oppmerksomhet er de som kommer på agendaen i ledermøtene. Fokuset rettes mot den økonomiske situasjonen og Politidirektoratets krav om mål- og resultatoppnåelse. Det kan se ut som fravær av beslutninger om budsjettsituasjonen styrker enhetsledernes handlingsrom midlertidig, da dette ikke ansvarliggjør dem på samme måte som etter at beslutninger er fattet i ledergruppa. Dette er en midlertidig gevinst, da Politidirektoratet krever at politidistriktet må dekke underskuddet som oppstår ved fortsatt fokus på kvalitet fremfor effektivitet. Detaljstyring fra myndighetene svekker ledergruppas mulighet til å gjennomføre selvstendige beslutningsprosesser uten å komme i konflikt med politiske føringer og krevende mål- og resultatkrav.