Summary:

Norsk trafikkopplæring baserer seg på en politisk overordnet visjon der det er moralsk og etisk uakseptabelt med drepte eller hardt skadde i forbindelse med trafikkulykker. Visjonen er implementert i Nasjonal transportplan som nullvisjonen og skal fungere som veiviser og retningslinje for fremtidig arbeid for trafikksikkerhet.
Trafikklæreren er en av aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet mot samfunnets nullvisjon. Denne masteroppgaven handler om hvordan trafikklærers hverdag kan påvirke læreplanens intensjon i tilknytning til sikkerhetskurs på vei for tyngre kjøretøy. Prosjektet er gjennomført med bidrag fra seks trafikklærere som aktivt underviser innen tyngre kjøretøy.
Formålet med prosjektet var å etablere økt/ny innsikt i trafikklærers hverdag i tilknytning til avsluttende opplæring sikkerhetskurs på vei for tyngre kjøretøy.
Funnene er basert på informantenes historier og analysert gjennom systematisk tekstkondensering (STC). Fremtredende funn er delt inn i fire hovedkategorier:
1. Lånekassen og Nav som offentlige tilbydere der resultatene indikerer at økt intern bedriftsinformasjon og kjennskap til offentlige aktørers retningslinjer kan bidra til en bedre hverdag for trafikklæreren.
2. Didaktisk innvirkning, der funn kan indikere at problemorientert undervisning som arbeidsmetode kan være for lite utnyttet i henhold til læreplanens anbefalte intensjon. Med bedre forutsetninger for å danne reflekterte elever vil lærer kunne oppleve mindre behov for didaktiske justeringer basert på egne preferanser.
3. Kategorien faglig oppfølging viser entydig etterspørsel etter kurs og videreutdanning fra trafikklærerne.
Trafikklærerne benytter seg i stor grad av faglig kollegastøtte gjennom en sosiokulturell speiling.
4. Trafikklærers hverdag er knyttet til funn der trafikklærer skal oppsøke og eksponere seg selv og elev for risiko under utøvelse av trinn fire sikkerhetskurs på vei. Resultatene indikerer høy grad av opplevd risiko for trafikklærerne i sin hverdag. Personlige tilpasninger og interesser forekommer for å tilpasse risikonivået til et eget akseptabelt nivå.