Summary:

Debatten om Norges bruk og forvaltning av naturressurser er en kjent sak og har preget Norges offentlighet og politiske debatt i lang tid. Med funn av petroleumsforekomster i Nordsjøen på 1960-tallet fikk Norge en ny ressurs som trengte politikk og styring. Vedtakene som ble fattet utover på 1970-tallet er avgjørende for Norges rikdom inn i det 21. århundre. Forvaltningen av petroleumsforekomstenes inntekter er en av debattene som tidlig blir løftet i offentligheten. Allerede i debatten om de «ti oljebud» fra 1971, ble både langsiktighet, utvinningstempo, sysselsetting, og miljøperspektivene nevnt som sentrale momenter. St.meld. nr. 25 (1973-74) plasserer for alvor petroleumsforekomstenes betydning for Norge i en stor makroøkonomisk tilnærming, med mange momenter som er sentrale og gjenkjennelige også i 2020. Debatten om utvinningstempo, sysselsetting, varierende oljepris og i lys av det siste, også varierende statlige inntekter som førte til ujevn statlig pengebruk, ble en utfordring for både det offentlige Norge og næringslivet. Da kom Hermod Skånland på banen med tankene om å frikoble inntektene staten fikk fra petroleumsvirksomheten og anvendelsen av disse. Det skulle skje gjennom et fond mente Skånland, som i 1982 ble oppnevnt som leder av utvalget som skulle se på «Petroleumsvirksomhetens framtid», NOU 1983: 27. Her presenterte utvalget en fondsmodell som skulle fungere som en buffer mot varierende oljepris og sikre at variasjonen i offentlig pengebruk ikke skulle være så avhengig av oljeprisen. Etter at utvalget hadde levert sitt forslag til «bufferfondmodell» var det stor motstand fra Finansdepartementets embetsverk. De mente oljefondet ville kunne bli en pengesekk til gode tiltak utenfor Statsbudsjettet, og kjempet imot en etablering av et fond. Politisk var det enighet om at et fond skulle etableres. Gjennom St.meld. nr. 32 (1984-85) kom det forslag om en videre utredning av en fondsstruktur, og et intensjonsvedtak om at et petroleumsfond skulle bli etablert. Derfra skulle det gå fem år før det kom en «Lov om Statens petroleumsfond». Denne masteroppgaven belyser de uenigheter og allianser som var i departementene. Dette vises gjennom innsyn i brev og notater fra arbeidsgrupper fra arkivmaterialet, knyttet til etableringen av et oljefond. Fra 1982 da NOU 1983: 27 Petroleumsvirksomhetens framtid kom, og frem til 1986, skjer de faglige vurderingene av et petroleumsfond. Her finnes mange interessante vurderinger og utredninger som ender med et utkast til en ferdig lovproposisjon i mars 1986, som aldri ble behandlet. Denne masteroppgaven skal forklare hvorfor det ikke ble vedtatt i 1986, men utsatt i tid.