Summary:

Denne masteroppgaven ser på hvordan virkemiddelapparatet støtter grønne næringer, med Morrow Batteries og batteriindustrien som case. Oppgavens første problemstilling tar for seg i hvilken grad virkemiddelmiddelapparatets forståelse av TRL (Technology readiness level) samsvarer med bedriftens forståelse av TRL. Virkemiddelaktører som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova gir tilskudd basert på mandat fra departementene og bruker (TRL) for å måle modenhet på teknologi.. Den andre problemstillingen ble oppdaget i lys av den første problemstillingen, og undersøker om virkemiddelapparatet er i stand til å ta imot fremvoksende næringer, der det blir sett på krav på initiativer for at Norge skal lykkes med batteriutvikling og produksjon. Grunnen til at batteriindustrien er brukt som et eksempel i denne oppgaven er at næringen er kapitalintensiv, og dermed utfordrer de eksisterende ordningene i virkemiddelapparatet.

Oppgavens hovedfunn er at både aktørene i studien og Morrow er enige om at TRL-skalaen er et nyttig verktøy for å kartlegge utviklingsprosessen for teknologi. Det oppfattes derimot at det finnes misforståelser om bruk og hvordan aktørene forholder seg til denne. Studien viser at dette skyldes at Morrow og virkemiddelaktørene i noen grad har ulik oppfatning av måten TRL-skalaen blir anvendt på inn mot søknader for tilskuddsordninger. En grunn for dette kan være at virkemiddelaktørene overlapper godt for TRL-skalaen, men ikke nødvendigvis etter departementenes mandat og formål for tilskuddsordninger. Resultatet av dette er at det muligens ikke alltid vil være aktuelle tilskuddsordninger å søke seg til, fordi formålet til
departementene ikke er oppfylt.

Resultater fra studien viser at Norge har mulighet til å lykkes innen batteriindustrien, men det krever større investeringer enn det det eksisterende rammeverket og statsstøtteregelverket er satt opp til for å realisere. Det første som anbefales er Norge må i større grad nyttiggjøre seg av EU sitt statsstøtteregelverk og deres mulighetsrom som tilsier at virkemiddelaktørene kan gi ut større beløper enn tidligere mot elektrifisering. Utfordringen ligger derimot i summen det kreves for å lykkes, fordi finansieringen må komme gjennom statsbudsjettet og bli bevilget til virkemiddelaktører. Videre anbefales det å effektivisere prosessen for en felles inngang til virkemiddelapparatet for å redusere misforståelser og øke effektivitet. Forslag til forbedring konkluderer med å åpne opp for muligheten til å opprette en virkemiddelaktør rettet mot fornybar energi og elektrifisering.