Summary:

Denne masteroppgava er en kvalitativ dokumentanalyse av Veiledningsplattformens opplæringsmodul «Karriereorientert veiledning i NAV» fra 2014. Målet er å forstå hva som påvirker og setter rammer for praksisfeltet. Oppgaven har sitt vitenskapsteoretiske ståsted i hermeneutikken, og gjennom praktisk dokumentanalyse utforsker jeg hvilke karriereveiledningsdiskurser som preger karriereveiledningen i NAV.

Da opplæringsmodulen ble utarbeidet, så man at det var vanskelig å ta i bruk karriereveiledningsbegrepet i NAV. Dette medførte at et mer passende begrep ble konstruert; karriereorientert veiledning. Karriereorientert veiledning har en klar målsetning om korteste vei til jobb. Til sammenligning rommer karriereveiledningen dette, men også mye mer. Samtidig har karriereveiledning en uttalt lojalitet til enkeltindividet, mens det kommer frem i opplæringsmodulen at veileder i NAV har en delt lojalitet mellom veisøker og samfunnsoppdraget, hvor NAV skal bidra til sosial og økonomisk trygghet i tillegg til å fremme overgang til arbeid og aktivitet. Dette bygger opp under den felles politiske intensjonen om arbeidslinja. Funnene viser at karriereveiledningen står i et spenningsforhold til den karriereorienterte veiledningen, dersom veisøker har andre ønsker enn korteste vei til jobb. I opplæringsmodulen kommer også en teknokratisk diskurs til syne.

Den karriereorienterte veiledningens mål om korteste veil til jobb, får utfordringer i møte med NAV slik organisasjonen ser ut i dag. I gjeldende virksomhetsstrategi er det uttalt at stabil tilknytning til jobb skal prioriteres fremfor raskeste vei til jobb. Dette tyder på at karriereorientert veiledning er gått ut på dato og dermed ikke er like aktuelt. Samtidig bidrar Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning med et felles tverrsektorielt og faglig ståsted. Jeg argumenter for et pågående paradigmeskifte i NAV, hvor det legges til rette for en mer bærekraftig arbeidstilknytning og individets autonomi får mer plass. Jeg tar til orde for «å skrote» det utdaterte begrepet karriereorientert veiledning, for videre å understreke karriereveiledningsbegrepet og mulighetsrommet i det tverrsektorielle fellesskapet. Kanskje kan NAV, ved å ta et oppgjør med den karriereorienterte veiledningen, bidra til et styrket karriereveiledningsfelt?