The State Administration Database

Neby, Simon; Angell, Elisabeth; Engen, Ole Andreas Hegland; Morsut, Claudia (2023):

Klimatilpasning i Norge. Mellom risiko, beredskap og normalsituasjon.

Universitetsforlaget

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Tidsskriftsartikkel

Link to publication:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3117594/neby-et-al-2023-climate-adaptation-in-norway.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Link to review:

https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3117594

Number of pages:

18

ISSN:

0801-1745

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

4907

This page was last updated:

27/6 2024

State units related to this publication:

Summary:

I denne artikkelen tar vi for oss den nasjonale klimatilpasningspolitikken i Norge, med utgangspunkt i feltets nyere historie, hvordan feltet er organisert, og hvilket innhold som preger det. Vi analyserer spørsmålet om hvorvidt og hvordan den norske klimatilpasningspolitikken er knyttet til en risiko- og sikkerhetsorientert tilnærming, og hvilke konsekvenser dette har for tilnærmingen til styring av feltet. Med utgangspunkt i sentrale politiske dokumenter og et sett intervjuer med aktører på nasjonalt nivå, viser vi hvordan klimatilpasningsfeltet dels er preget av å være både horisontalt komplekst og fragmentert, dels hvordan en risikoorientering gradvis har kommet til å prege politikkens innhold og virkemåte, og dels hvordan denne risikoorienteringen gjør grensegangen til beredskap om samfunnssikkerhet uklar. Til tross for at lokale nivåer har drevet klimatilpasning i lang tid, er den nasjonale klimatilpasningspolitikken av nyere dato og et noe umodent politikkfelt – i den forstand at initiativene på overordnet plan har vært få, og at klimatilpasningspolitikken er direkte avhengig av politikken som føres i den enkelte sektor.
Det spredte ansvaret gir sprikende fokus, uklar ansvarsdeling og klare koordineringsbehov. Samtidig er det nasjonale nivået på mange måter isolert fra utfordringene, som i praksis faller på kommunenivået. Til tross for at en tiltagende risikoorientering preger styringsnormene, gir ikke dette utslag i retning av en ‘sikkerhetisering’ som leder til ekstraordinære styringsmessige tiltak; tvert imot håndteres klimatilpasning som normalpolitikk innenfor rammene av eksisterende strukturer.