Wisth, Robin Anzjøn (2023):
Har monetære insentiver noen betydning? En eksperimentell surveystudie av stortingslønnsnivåets betydning for personers vilje til å stille til valg
The University of Bergen
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
Link to review:
https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3081830
Number of pages:
98
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
4911
This page was last updated:
27/6 2024
State units related to this publication:
Summary:
Målet med denne oppgaven er å finne ut hvorvidt godtgjørelsesnivået har noe å si for kompetente personers vilje til å stille til valg. Det har blitt samlet inn data gjennom en spørreundersøkelse, og for å kunne målet om det er noe forskjell mellom borgeres vilje til å stille og godtgjørelsesnivået, ble det brukt et eksperimentelt survey design, der respondentene ble randomisert fordelt i fire ulike grupper. En kontrollgruppe som ikke fikk noe lønnsnivå, og tre behandlingsgrupper med ulike godtgjørelsesnivå. Summene som ble oppgitt i behandlingsgruppene var 600.000 kr (lavt), 1.million kr (medium) og 1,4 millioner kr (høyt). Ved å analysere de fire gruppene opp mot hverandre, kan vi finne ut om godtgjørelsesnivået har en innvirkning på personers vilje til å stille. Måten kompetanse har blitt målt på i denne oppgaven er gjennom høyere utdanning. Med tanke på oppgavens måte å samle inn data på, ble dette vurdert som den beste måten. Det teoretiske rammeverket er hentet fra tidligere litteratur som har sett på den samme tematikken. Det er enighet i den tidligere litteraturen om at et høyre godtgjørelsesnivå vil gjøre det mer attraktiv å stille til valg, men at det ikke har stor innvirkning på fordelingen mellom høyt og lavt utdannede personer. Analysen ble delt opp i to. Den første analysen så bare på hvordan respondentenes vilje til å stille ut fra hvilken gruppe de havnet i. Analysen viser at personer som fikk tildelt høyt godtgjørelsesnivå har en større vilje til å stille som kandidat, enn personer som fikk et lavt godtgjørelsesnivå. Funnene mellom høyt og lavt godtgjørelsesnivå var også statistisk signifikante. Den andre analysen som ble gjort, inkluderte utdanningsvariabelen, og jeg ønsket derfor å se om kompetente personers vilje økte når godtgjørelsesnivået ble høyere. Ut fra analysen viser det seg at viljen til å stille som kandidat ikke endret seg mellom utdanningsnivåer når godtgjørelsesnivået gikk opp. Dette funnet tyder på at det er ikke bare personer med høyere utdanning som øker viljen til å stille når godtgjørelsesnivået blir høyere, men at samtlige personer, uavhengig av utdanningsnivå, øker viljen til å stille når de får et høyt godtgjørelsesnivå.