Summary:

Oppgavens tema er nasjonale myndigheters håndtering av koronapandemien. Sett gjennom et analytisk rammeverk fra Graham T. Allison. Problemstillingen for oppgaven er følgende: Hvordan håndterte norske myndigheter krisen som oppsto ved utbruddet av koronapandemien? Og hva kan best forklare håndteringen?

Norge og verdenssamfunnet har blitt berørt som helhet av koronapandemien. Utfordringer som sykdom og død, konkurser, arbeidsledighet og sosiale konsekvenser er noe pandemien har ført med seg. Verdens helseorganisasjon hevder at dette ikke vil være den siste pandemien. Med dette som bakgrunn ligger formålet med min oppgave, hvordan kan vi forstå krisehåndteringen til norske myndigheter. For å lære av krisehåndteringen som er gjort må vi først forstå hvorfor norske myndigheter har handlet som de har gjort.

Forskningsdesignet til oppgaven er en kvalitativ tilnærming basert på casestudie og dokumentanalyse. Her blir offentlig dokumenter analysert med Koronakommisjonens rapport som utgangspunkt. I analysen ble dokumentene analysert gjennom et analytisk rammeverk bestående av tre modeller fra Allison, hvor funn ble belyst mot teori.

I forberedelsene til en pandemi viser det seg at modell II har størst forklaringskraft. Koronakommisjonen konkluderer med at norske myndigheter ikke var godt nok forberedt i møte med en pandemi. Nedstengingen av Norge var preget av raske avgjørelser hvor enkeltindivider spilte en sentral rolle. Her er det modell III som har størst forklaringskraft. I gjenåpningen av landet har de tre modellene forklaringskraft i større eller mindre grad.

Svakheten til Allisons analytiske rammeverk virker å være skille mellom en enhetlig aktør til flere aktører med ulike meninger. Norske myndigheter fremsto i flere tilfeller som rasjonell på tross av at myndighetene ikke var enhetlig. Allisons analytiske rammeverk forklarer flere aspekter ved håndteringen av koronapandemien og er derfor ikke bare begrenset til studier av internasjonal politikk.