Summary:

Norges omfattende vei mot europeisering startet med EØS-avtalen i 1994. Siden da har vi i stor grad iverksatt alle EØS-relevante direktiver, blant annet EUs rammedirektivet for vann (2000/60/EF), som ble iverksatt gjennom Norges vannforskrift i 2007. Vanndirektivets formål er å være en ramme for et internasjonalt samarbeid på tvers av Europa, for å oppnå en helhetlig og bærekraftig vannforvaltning. Norge er en del av dette felles løftet gjennom vannforskriften, og har nettopp avsluttet første planperiode, 2016 – 2021. Vannområde Hurdalssjøen/Vorma (Huvo) er opprettet for å bidra til god iverksetting av EUs vanndirektiv, ved å jobbe for å oppnå ” rent vann – for alle grupper, for alle formål, for all tid.” Hensikten med denne oppgaven er å svare på problemstillingen ” Hvordan har iverksettingen av vannforskriften europeisert Norge ned til vannområdenivå?” gjennom et kvalitativt casestudie av vannområde Hurdalssjøen/Vorma. Det skal ses i lys av europeisering og iverksettingsteori. Det er tidligere gjennomført undersøkelser om iverksettingen av vanndirektivet, blant annet av NIBR (2016 og 2021). Det jeg har gjort annerledes er å se på gjennomføringen på lokalt nivå, gjennom vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma, med større fokus på kunnskapsgrunnlaget.

Studiet har vist at iverksettingen av vanndirektivet, gjennom vannforskriften, har lagt sterke føringer for Norges arbeid mot god vannkvalitet, noe informantene opplever som positivt og nødvendig. Vannområdene jobber mot et felles internasjonalt mål, etter samme krav til kunnskapsgrunnlag som resten av EUs medlemsland.