Summary:

Helse- og omsorgssektoren i Norge har i stor grad tatt i bruk informasjonsteknologi når det kommer til løsninger for helsepersonell, pasienter, brukere og befolkningen. Likevel har det vært behov for å effektivisere helsesektoren, i form av pasientsikkerhet, god oppfølging gjennom pasientforløpet og tryggere behandling. I stortingsmelding 9 “Én innbygger - én journal” fra 2013 ble det lagt frem tydelige mål for digitaliseringen av helsesektoren. Arbeidet med “Én innbygger - én journal” har fått mye oppmerksomhet og vært gjenstand for kritikk. I 2021 publiserte Riksrevisjonen en undersøkelse av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med “Én innbygger - én journal”. Riksrevisjonen vurderte flere punkter fra styringen til Helse- og omsorgsdepartementet som svært kritikkverdig. Som følge av kritikken ble det gjennomført endringer i organiseringen av forprosjektet Akson, den nasjonale styringsmodellen er under videreutvikling og statens prosjektmodell har vist seg å ikke egne seg i digitaliseringsprosjekter.

I denne oppgaven har vi sett på hvordan endringene i styringen og organiseringen av arbeidet med å nå målbildet i stortingsmelding 9 har påvirket samhandlingen mellom aktørene. Vår problemstilling i denne oppgaven er følgende: Hvilke endringer er gjort i organisering og styring av “Én innbygger - én journal”, og hvordan har endringene påvirket samhandlingen? For å svare på denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i det teoretiske rammeverket om governance til Ansell og Gash. Ansell og Gash har utviklet en samarbeidsmodell for samstyring, som består av fire sentrale variabler. Disse variablene er innledende betingelser, ledelse, samarbeidsprosessen og institusjonelt design. Denne oppgaven kommer til å ta utgangspunkt i to av de fire variablene, nærmere bestemt samarbeidsprosessen og institusjonelt design. Innenfor samarbeidsprosessen og institusjonelt design, vil variablene kommunikasjon, tillit, delt forståelse og åpenhet og tydelige spilleregler være i fokus. Vi har gjennomført dokumentanalyse av sentrale dokumenter, og hatt semistrukturerte intervjuer med informanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Direktoratet for e-helse, Kommunesektorens organisasjon og Oslo kommune.

Samhandlingen i arbeidet med målbildet i “Én innbygger - én journal” har opplevd motstand og vært preget av uenigheter. De fire variablene, kommunikasjon, tillit, delt forståelse og åpenhet og tydelige spilleregler, har vært svekket under forprosjektet Akson. Endringene som følge av oppdelingen av forprosjektet Akson og utviklingen i den nasjonale styringsmodellen for e-helse har ført til progresjon, større enighet og lavere konfliktnivå i samarbeidet. Dette er med på å styrke samhandlingen og gjennomførelsen av prosjektet. Denne oppgaven viser at endringene som er gjort i arbeidet med “Én innbygger - én journal” har vært med på å endre samhandlingsstrukturen i prosjektet. Variablene kommunikasjon, tillit, delt forståelse og åpenhet og tydelige spilleregler, er sentrale i samstyringsprosjekter.