Summary:

I lys av en større internasjonal trend mot mer sentraliserte former for regjeringskommunikasjon i en rekke vestlige demokratier, undersøker denne oppgaven Statsministerens kontors’ (SMKs) rolle i regjeringens strategiske kommunikasjonsarbeid i Norge. Mer konkret lyder studiens tredelte problemstilling: Hva er Statsministerens kontors’ rolle i regjeringens strategiske kommunikasjonsarbeid? Hvordan påvirkes rollen av den politiske konteksten? Hvordan påvirkes rollen av den teknologiske utviklingen? Det analytiske rammeverket tar utgangspunkt i sentralisering, og setter oss i stand til å forstå de internasjonale strømningene mot en styrking av den politiske kjernen. Basert på sentrale teoretiske bidrag i litteraturen om regjeringskommunikasjon og sentralisering blir det utledet en idealmodell for graden av sentralisering av regjeringskommunikasjon. Dimensjonene skissert i tabellen fungerer som et teoretisk utgangspunkt når jeg i forlengelsen studerer hvor Norge befinner seg langs de samme dimensjonene. Som følger av problemstillingen blir SMKs rolle videre studert gjennom å fokusere på politisk kontekst og teknologisk utvikling. Politisk kontekst inkluderer i denne studien koalisjonsregjeringers dynamikk og regjeringens parlamentariske basis. Teknologisk utvikling refererer til langsiktige medialiseringstrender mot nye krav til tempo og format, samt fremveksten av sosiale medier. Studien er en kvalitativ ettcasestudie, hvor SMKs rolle kartlegges gjennom intervjuundersøkelser med 10 aktører som på ulike måter har vært svært sentral i regjeringens arbeid i perioden som studeres, 2005-2020. Funnene i studien tegner et bilde av et sterkt sentralt regjeringskontor i Norge, som er svært involvert i regjeringens strategiske kommunikasjonsarbeid. Datamaterialet tegner til at det er SMK som i utgangspunktet besitter retten til å rå over regjeringens strategiske kommunikasjon, og det vurderes at norsk regjeringskommunikasjon heller i retning av et sentralisert system. Likevel er det sakenes størrelse og politiske betydning som avgjør hvor påkoblet SMK til enhver tid er. SMK har med andre ord en dynamisk – ikke statisk – rolle, og sakenes seriøsitet vil dra det fra en relativt desentralisert struktur til mer sentraliserte former for koordinering av regjeringskommunikasjonen i Norge.