Summary:

I denne masteravhandlingen har jeg tatt for meg forskningspørsmålet om hva som kan forklare den lave valgdeltagelsen i Sør-Norge valgkrets. Det er den største valgkretsen målt i areal, og nest størst hva angår stemmeberettigede, og i vekst. På lengre sikt kan den lave valgdeltagelsen lede til at det stilles spørsmål ved Sametingets legitimitet. Avhandlingen er en casestudie, som gir dypere innsikt i valgdeltagelsen blant de stemmeberettigede samene i Sør-Norge, og tilværelsen som same der. Aspirasjonene i avhandlingen er derimot noe større, ved at jeg også vurderer og gir innspill til forskningen som alt gjøres om sametingsvalg, og om samer i Sør-Norge. For å svare på dette forskningsspørsmålet, har jeg tatt utgangspunkt i både generell forskning på valgdeltagelse, og den foreliggende litteraturen om sametingsvalg. De viktigste bidragene i det første henseendet, er John Aldrich (1993) sin teori om rasjonell beslutningstaging, samt Brennan og Lomasky (1993) sin videreutviklede teori om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse i valg. De viktigste bidragene fra den foreliggende litteraturen om sametingsvalg var «Sametingsvalg – Velgere, partier, medier» (2011) av Josefsen og Saglie (Red.), «Samepolitikkens utvikling» (2015) av Bjerke og Selle (Red.), «Ett folk, ulike valg» (2017) av Josefsen, Mörkenstam, Nilsson og Saglie (Red.), og «Den samiske medborgeren» (2015) av Selle, Semb, Strømsnes og Nordø. Jeg har tatt i bruk kvantitative og kvalitative metoder. I først rekke, var det viktig å undersøke hvorvidt og hvordan deltagelsen varierer innad i kretsen, både mellom dets ulike fylker, og mellom kommunene der man kan stemme på valgdagen, og kommunene der man må stemme på forhånd. Jeg utviklet et datasett der jeg kombinerte dataene fra valgprotokollene fra sametingsvalget i 2017, og en oversikt fra Sametinget over antallet stemmeberettigede i de ulike kommunene i Sør-Norge valgkrets. Jeg utførte også intervjuer med stemmeberettigede samer i Sør-Norge. Det er en gruppe som det kan være vanskelig å rekruttere fra. De ble i hovedsak rekruttert i sosiale medier, og ved å ta i bruk snøballmetoden. Spørsmålene som jeg stilte dem, var i stor grad inspirert av Brennan og Lomaskys begrepspar om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse. I tråd med de tidligere funnene om at regelen om forhåndsstemming har en kraftig, negativ virkning på valgdeltagelsen, finner jeg at dette fortsatt gjelder, og at det ikke er grunnlag for å tro det var en kortvarig virkning. Jeg finner også at regelen har den samme virkningen nesten overalt, og at den har mer å si for valgdeltagelsen enn hvor i Sør-Norge de stemmeberettigede bor. Jeg fant også at instrumentelle overveielser har liten betydning for mange samer i Sør-Norge valgkrets, og at ekspressive motivene knyttet til å uttrykke samisk identitet trolig er de viktigste for svært mange av sametingsvelgerne, men at slike motiver kan stå og falle på deres samiske selvsikkerhet.