Summary:

Denne studien søker å svare på hvorvidt tillitsforholdet mellom unge offiserer og deres overordnede i Luftforsvaret har blitt påvirket av Utdanningsreformen i Forsvaret (URE) og potensielle årsaker til at tillitsforholdet har endret seg. Metodisk benytter studien seg av en kvalitativ forskningsmetode, og baserer seg på individuelle intervju av unge offiserer og deres overordnede. Studiens teoretiske rammeverk baserer seg på teori og forskning på tillitsbegrepet, og ulike former for tillit i organisasjoner. Teori knyttet til organisasjonskultur, uformell kommunikasjon og motstand mot endring legges også frem. Hovedfunnene indikerer at unge offiserer har fått et negativt rykte. Dette ryktet virker ikke å stemme overens med virkeligheten, men heller å være basert på antagelser om endringene URE har ført med seg. Disse antagelsene går i all hovedsak ut på skepsis knyttet til lavere gjennomsnittsalder og antatt lavere kompetansenivå hos offiserer som startet sin krigsskoleutdanning etter implementeringen av URE. Studien indikerer også at det har oppstått en viss grad av motstand mot endringene URE har ført med seg. Dette har oppstått hovedsakelig på grunn av usikkerhet og frykt for å miste et utdanningssystem som har fungert godt tidligere. Til tross for denne motstanden viser det empiriske datamaterialet at det finnes en grunnleggende tillit til at den nye utdanningen er tilstrekkelig for at unge offiserer skal utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med kravene som stilles. Til tross for indikasjoner på motstand mot endring og det faktum at unge offiserer har fått et negativt rykte, virker det som at overordnede offiserer har begynt å tilpasse seg den nye realiteten. Gjennom tillit i samarbeid mellom unge offiserer og overordnede forsøker man å implementere og akseptere endringene på en best mulig måte. Studien konkluderer med at tillitsforholdet mellom unge offiserer og deres overordnede fortsatt er sterkt, på tross av at det er påvirket av URE.