Summary:

Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk institusjonalisme analyserer artikkelen hva som kjennetegner NKF, hvordan dets framvekst kan forklares og hvilke muligheter partiet har for politisk makt og videre gjennomslag. NKF utfordrer den institusjonaliserte, internasjonaliserte og rettsliggjorte samepolitikken innenfra Sametinget. De gjør dette med et klassisk populistisk samfunnssyn hvor det vektlegges at det er en folkelig enhet i nord, hvis historie, livsform og mening ikke respekteres og kommer til politisk uttrykk, fordi de hindres av den samepolitiske eliten i Indre Finnmark i allianse med statlige myndigheter i sør. NKF sin framvekst som en betydelig aktør i samepolitikken kan i stor grad forklares med evnen til å utnytte spenningen mellom demokrati og rettsstat som er innebygget i Sametinget. På samme vis som at reaksjonen på den rettsstatlige institusjonaliserte samepolitikken er en av hovedårsakene til NKF sin framvekst, har en slik institusjonalisert stiavhengig retning også den virkning at det gir NKF begrensede muligheter for makt og videre politisk gjennomslag. Dette forsterker igjen NKFs grunnlag for vekst, fordi det bekrefter deres politikkforståelse og elitekritikk. Det er derfor grunn til å tro at det kan bygge seg opp en stadig større spenning i samepolitikken, som det ikke er lett å se utgangen på.