Summary:

Oppgaven tar for seg ledelse og endringskrefter som påvirker det valgte ledelsesidealet i Forsvaret. Forsvarets ledelsesideal har blitt formet over tid, og gjennom teorier for organisasjonsendringer identifiserer vi endringskrefter fra forskjellige kontekster som samfunn, sosiologi, økonomi og teknologi som mulige årsaker til dagens formulering av Forsvarets grunnsyn på ledelse. Akademia, generasjonsskiller, kommunikasjonsteknologi og Forsvarets omdømmekamp i media er alle faktorer som påvirker lederskapsidealet. Lederskapsidealet er formet og beskrevet for å gi en veiledning til Forsvarets ansatte, effektivitet i organisasjonen, men ikke minst legitimitet og tillit blant Forsvarets personell og samfunnet for øvrig. Siste utgave av Forsvarets grunnsyn på ledelse ble utgitt i 2020, og vi søker gjennom våre analyser å gi svar på om idealet vil tåle tidens tann, eller om det i dag finnes fremtredende endringsdrivere som vil påvirke hvordan Forsvarets ledelsesideal bør utformes i fremtiden. Samfunnet er i stadig endring, og det sies spøkefullt at organisasjoner som ikke endrer seg 10 prosent hvert år må endre seg 100 prosent hvert tiende år. Oppgaven er en kvalitativ casestudie hvor vi har benyttet innholdsanalyse av relevante dokumenter. Analysen har søkt å avdekke hvilke drivere som har ført til tidligere endringer i ledelsesidealet, og gjennom diskursanalyse har vi sortert våre funn i relevante kontekster fra endringsteoriene. Vi har så vurdert hendelser og bevegelser i tiden etter siste revisjon for å avgjøre potensialet nyere endringsdrivere vil kunne ha på fremtidig formulering av Forsvarets grunnsyn på ledelse. Våre funn peker mot at Forsvarets grunnsyn på ledelse gir relativt vide føringer for hvordan ledelse utøves, og at dette er et resultat av endringskreftene som har virket over tid. Vi finner at grunnsynet i dag innebærer en høy grad av ønskelige lederskapsegenskaper, men som grunnet sine vide formuleringer kan gi begrenset effekt som instruksjon for målgruppen. Vi ser at ledelsesfilosofien innebærer paradokser fra streng styring og autoritær lederstil til intensjonsbasert og demokratisk utførelse av lederskapet, med det resultat at grunnsynet i ytterste konsekvens kan fremstå som en meny av lederskapsfilosofier, fremfor en helhetlig instruksjon og veiledning.