Lyngen, Ruben Langberg (2023):
Implementering av kommunal samfunnssikkerhet- og beredskapsplikt
UiT Norges arktiske universitet
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve
Link to publication:
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/29666/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Link to review:
https://munin.uit.no/handle/10037/29666
Number of pages:
112
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
4987
This page was last updated:
10/7 2024
State units related to this publication:
Summary:
Denne masteravhandlingen er en implementeringsstudie av kommunal sikkerhet- og beredskapsplikt for Trondheim kommune. Utgangspunktet for å undersøke kommunal sikkerhet- og beredskapsplikt er en egen interesse for temaet og hvordan kommunen oppfyller lovkrav om sikkerhet- og beredskapsplikt for å sikre at de er i stand til å håndtere og koordinere krisehåndtering på en koordinert måte. Hensikten med avhandlingen er å besvare følgende problemstilling: «Hva skjer når en kommune skal implementere krav om sikkerhet- og beredskapsplikt? I hvilken grad lar implementeringsprosessene seg forstå og forklare i lys av et instrumentelt, et kulturelt eller et myteperspektiv?» Oppgavens data er resultat av intervjuer og dokumentinnsamling som strekker seg fra høsten 2022 til våren 2023. Innsamling av data er gjort gjennom semi-strukturerte intervjuer av ulike avdelinger og enheter i kommunen. Den teoretiske forankringen i oppgaven er tre alternative teoretiske perspektiver for implementering, samt Røviks virusteori (Røvik, 2011). Dataene er analysert ut fra teorien og teoridrevne hypoteser. Studien fant at implementeringsprosessen var preget av både instrumentelle og kulturelle faktorer. På den ene siden var det behov for å etablere klare retningslinjer, rutiner og systemer for å oppfylle kravene om sikkerhet- og beredskapsplikt. På den andre siden var det viktig å skape en kultur som fremmer samarbeid, læring og kontinuerlig forbedring av sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Studien avdekket også myter og feiloppfatninger om sikkerhet og beredskap som måtte utfordres og endres for å sikre en effektiv implementering. Samlet sett kan studien bidra til en bedre forståelse av hvordan kommuner kan implementere krav om sikkerhet- og beredskapsplikt på en effektiv og samkoordinert måte, og samtidig bygge en kultur for sikkerhet og beredskap. Avhandlingen belyser hvordan en kommune kan «kontrollere» en kompleks virkelighet gjennom lovgivningen i Sivilbeskyttelsesloven. Denne benyttes som verktøy for å avdekke utfordringer og systematisk kartlegge ulike risikoer for eget område. Ved å se på implementeringen gjennom organisasjonsperspektivene, vil denne avhandlingen bidra med et utgangspunkt for videre studier av omkring hvordan man kan bedre forstå viktigheten av en robust beredskapsplan og implementeringen av denne i offentlige og private organisasjoner.