Summary:

Hensikten med denne studien har vært å utforske hvordan styringsverktøyet mål- resultat og risikostyring (MRR) brukes i styringen av Sjøforsvaret. Studien er en kvalitativ casestudie av hvilke erfaringer militære ledere har med styringsverktøyet som baserer seg på metodikk fra balansert målstyring. Studien problemstilling er: «Hvordan brukes mål-resultat og risikostyring i Sjøforsvaret, og hvilke utfordringer og suksessfaktorer er knyttet til bruk av styringsverktøyet?» Det teoretiske rammeverket i studien bygger på to sentrale organisasjonsperspektiver; det rasjonelle perspektivet og det institusjonelle perspektivet. Disse perspektivene vil sammen og hver for seg kunne belyse og bidra til en forståelse for den kompleksiteten som er forbundet med implementering og bruk av styringssystemer i organisasjoner. Det er benyttet semi-strukturerte dybdeintervju og dokumentstudier for å besvare problemstillingen. Intervjudeltakerne representerer ledelsesnivået i Sjøforsvaret, og bekler sentrale stillinger innenfor ledelse og virksomhetsstyring. Studiens funn viser at militære ledere opplever konseptet mål- og resultatstyring som en god måte å styre Forsvaret og Sjøforsvaret på. Dette gir målstyring en instrumentell verdi, ved at styringsmodellen på mange måter kan beskrives som et effektivt redskap eller instrument for å realisere organisasjonens overordnede mål. Studien konkluderer med at styringsverktøyet stort sett brukes til rapportering og i mindre grad styring. Det er flere årsaker til Sjøforsvaret ikke lykkes fullt ut med mål-resultat og risikostyring, men manglende ledelsesforankring, eierskap til målbildet, dårlig datakvalitet og for lav kompetanse trekkes frem av respondentene som nøkkelelementer på hvorfor verktøyet ikke benyttes som tiltenkt.