The State Administration Database

Djønne, Vegard; Brynildsen, Robert (2020):

Flyt kommer ikke av seg selv. Hindringer for innføring av kontinuerlig forbedring i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter.

UiT Norges arktiske universitet

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/19139/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Link to review:

https://munin.uit.no/handle/10037/19139

Number of pages:

114

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5017

This page was last updated:

10/7 2024

State units related to this publication:

Summary:

Ved opprettelsen av Forsvarsmateriell i 2016 ble samtidig Lean/kontinuerlig forbedring innført i organisasjonen. Hensikten med studien er å prøve å finne hindringer for innføringen av Lean/kontinuerlig forbedring i Forsvarsmateriell Maritime kapasiteter, samt bakenforliggende årsaker til disse hindringene. I teorikapittelet har vi benyttet rammeverket fra Jacobsen (2018b) for å strukturere inn relevant teori knyttet til endring. Dette rammeverket beskriver at endring består av fire elementer; drivkrefter, innhold og omfang, kontekst og prosess. Metoden består av et triangulerende design der vi gjennomfører undersøkelse av interne dokumenter, intervjuer og analyse av data fra medarbeiderundersøkelsen gjennomført i 2017 og 2019. Vi har sett spesielt på mellomlederes engasjement for endring, toppledelsens involvering og grad av tilpasning av endringen til lokal kontekst. Våre funn er at MARKAP i liten grad har lykkes med å implementere kontinuerlig forbedring. Vi finner sammenheng mellom mellomleder sitt engasjement og grad av implementering. Videre finner vi at toppledelsen har prioritert andre endringer på bekostning av innføring av kontinuerlig forbedring. Det er indikasjoner i studien på at i hvor stor grad kontinuerlig forbedring er tilpasset lokal organisatorisk kontekst påvirker implementering positivt. Men empirien understøttet ikke dette entydig. De tre viktigste bakenforliggende årsakene til hindringer er: 1. Samtidig fokus fra toppledelsen på andre endringer har bidratt til manglende ressurser. Dette har gjort at innføring av en såpass stor kulturell endring ikke har gått etter intensjonen. 2. Vi finner at implementeringsprosessen har hatt svakheter, og at uklare forventninger til mellomledere kan ha medført manglende engasjement for endringen. 3. Til slutt stiller vi spørsmålstegn ved om forståelsen av Lean som konsept har vært god nok.