Summary:

Studien undersøker kommunal rekruteringspraksis, i lys av økende forventninger kommuner har til å ta et samfunnsansvar for mangfold og inkludering. Kommunen som arbeidsgiver forventes å tilrettelegge for større grad av mangfold og inkludering i rekruttering av arbeidstakere. Samtidig forventes det at kommuner leverer effektive tjenester av høy kvalitet og må derfor rekruttere arbeidstakere med høy kompetanse. Med utgangspunkt i disse potensielle motstridene oppgavene søker studien å forklare hvordan kommunal sektor praktiserer rekruttering, og hvilke hensyn som ser ut til å dominere i rekrutteringspraksisen.
Ved å benytte institusjonell teori, er formålet å forklare hva som styrer kommunale beslutninger i rekruttering. Institusjonell teori blir koblet til en teoretisk inndeling som skiller mellom to ulike logikker for rekrutteringspraksis. I logikken om det ansvarlige byråkrati vil rekruttering være basert på kvalifikasjonsutvelgelse. Dette står i motsetning til logikken om det representative byråkrati, der rekruttering er basert på at forvaltningsstaben skal gjenspeile befolkningen. I denne studien knyttes logikkene om det ansvarlige byråkrati og det representative byråkrati til kommunens potensielt doble oppdrag, med hensyn til både kompetanse og inkludering i rekrutteringsprosesser.
Kristiansand kommune og Arendal kommune er valgt ut som case. Agder-regionen har en samlet regionplan frem mot 2030 der to av tre sentrale mål er å etablere flere arbeidsplasser og bedre levekårene for utsatte grupper. Studien er avgrenset ytterligere til sektorene helse og omsorg og oppvekst, ettersom det er disse områdene som vil ha størst behov for arbeidskraft i Agder. Datamaterialet består av transkriberte intervjuer fra 17 informanter, og sekundærdata fra kommunale styringsdokumenter og stillingsutlysninger.
Hovedfunnene viser at det er kvalifikasjonsutvelgelse som vektlegges i rekrutteringsprosesser i begge kommunene. Mangfold og inkluderingsarbeid skjer utenfor ordinære ansettelser, hovedsakelig gjennom prosjekter. Funnene viser at kommunene praktiserer rekruttering svært likt, men at Kristiansand kommune har flere tiltak for mangfold og inkludering gjennom prosjekter og samarbeid med NAV, mens Arendal kommune i høyre grad styres av lov og regelverk i rekrutteringspraksis.