Summary:

Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i målstyring i kommunal sektor, hvor det er sett på det finnes noen sammenheng mellom aktiv bruk av målstyring som verktøy og rangering på Kommunebarometeret. Deretter er det sett på organisasjonsdesign hos de ulike kommunene i utvalget, for å vurdere hvorvidt det er andre styringsmekanismer enn ren målstyring som er av betydning for rangering på barometeret.
Problemstillingen som har blitt reist er:
Er det sammenheng mellom aktiv bruk av målstyring og rangering på Kommunebarometeret? Er det eventuelt andre mekanismer ute og går?
Det er med utgangspunkt i sekundærdata utført en dokumentanalyse av offentlig tilgjengelige dokumenter samt annen tilgjengelig informasjon om de ulike kommunene i utvalget, og gjort en subjektiv vurdering av innholdet i dokumentene basert både på teoretisk perspektiv på hva som er god styring og organisering av en kommune, egen erfaring innenfor kommunal virksomhetsstyring samt en vurdering av den enkelte kommune sett opp mot den ideelle målstyringskommunen.
Med utgangspunkt i Galbraiths kriterier for organisasjonsutvikling (2002), ble det deretter gjort en utvidet undersøkelse av hvorvidt det syntes å være andre mekanismer enn ren målstyring som preget de beste kommunene.
Et viktig funn i oppgaven er at organisasjoner som jobber godt med å designe organisasjonen sin og styringslinjene i organisasjonen på en slik måte at den er i stand til å jobbe effektivt og målrettet, også lettere vil kunne nå de strategiene og målene som settes i organisasjonen dersom disse er godt kommunisert. Når man i tillegg understøtter dette med god horisontal kapasitet i organisasjonen og belønningssystemer eller andre insentiver som gjør det attraktivt å jobbe mot organisasjonens målsettinger, styrkes også organisasjonens mulighet for å lykkes.
Et klart funn i oppgaven er at de kommunene som designer organisasjonen slik at den blir en dynamisk organisasjon, og som i tillegg også legger til rette for systematikk i målarbeidet, vil få utslag på rangering på Kommunebarometeret. På bakgrunn av dette er det utviklet en seksstjerners modell for utvikling av dynamiske organisasjoner, som tar opp i seg denne dimensjonen.
Et annet vesentlig funn i oppgaven er at det er store forskjeller i styringsutfordringene som kommunene står ovenfor. Kommunene på bunnen av barometeret har generelt utfordringer både med tanke på tilgjengelige ressurser og kompetanse, samt at flere av dem har store utfordringer med kommuneøkonomien.
Avslutningsvis sees denne problemstillingen også opp mot generalistkommuneprinsippet samt senere tids reformer og peker på mulige veier videre for å kunne løse kommunenes styringsutfordringer.