The State Administration Database

Håland, Monica; Rafoss, Birte Aagedal (2022):

Heltidskultur En casestudie av arbeidet med økt heltidskultur i kommunal helse- og omsorgssektor

University of Agder

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/3021552/no.uia%3ainspera%3a108371841%3a21867402.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Link to review:

https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/3021552

Number of pages:

97

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5052

This page was last updated:

11/7 2024

State units related to this publication:

Summary:

Hensikten med denne studien er å se på hvilke faktorer som fremstår som viktige ved lokal iverksetting av nasjonale føringer og politikk, knyttet til utviklingsarbeid med økt heltidskultur innen helse- og omsorgssektor på kommunalt nivå. Oppmerksomheten dreies mot hvordan en kommune og lokale beslutningstakere har arbeidet med fokus på strategi, struktur og ledelse i kommunen fra 2012 til 2022.
Som forskningsstrategi for å studere problemstillingen, har vi basert datainnsamlingen på et kvalitativt design, der casestudie benyttes. Metoden for innhenting av data er kvalitativt forskningsintervju. Det strategiske utvalget av informanter er nøkkelpersoner med ulik hierarkisk plassering i organisasjonen.
Funn i studien viser at kommunen i stor grad har forankret nasjonale mål om heltid i lokale strategiske planer innen helse- og omsorgssektoren, og at et målrettet kontinuerlig og langsiktig utviklingsarbeid har blitt etablert uten tidsrammer. Våre analyser viser at teori om det instrumentelle perspektivet har sterk forklaringskraft i utviklingsarbeidet. Verktøy knyttet til rekrutteringsprosesser og bruk av årsturnus har hatt stor betydning for endringer og resultater. Målrettet ledelse og partsamarbeid trekkes frem som avgjørende. Selv om det er ulike oppfatninger av begrepet heltidskultur, og målene om heltid ikke er klart definert, så har retningen om økt heltid vært tydelig og styrende for beslutningstakerne.
Til tross for at kulturelle trekk ved lokalsamfunnet har virket hemmende, har kulturen endret seg over tid i retning av et ønske om økt heltid i tråd med det institusjonelle perspektivet.
Teori om institusjonelt entreprenørskap er i tråd med et interessant funn om at to personer trekkes frem som sterke pådrivere og ambassadører i utviklingsarbeidet med økt heltid. De har funnet og benyttet flere handlingsrom, slik at de har påvirket forankring og struktur i organisasjonen, og oppfatninger av heltid i kommunen og i lokalsamfunnet for øvrig. Funn viser at det er et uutnyttet potensial for å drive utviklingsarbeid med økt heltidskultur ved ytterligere forankring og samarbeid på tvers av sektorer.