The State Administration Database

Nikolaisen, Martin; Bjørnerud, Thomas Erlend (2022):

En ny digital hverdag i et viktig arbeid med mennesker. En studie av Konfliktrådets digitaliseringsinnsats i perioden 2018 til 2022

Nord universitet

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/3016299/NikolaisenogBj%c3%b8rnerud.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Link to review:

https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/handle/11250/3016299

Number of pages:

106

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

5086

This page was last updated:

12/7 2024

State units related to this publication:

Summary:

Konfliktrådet tilbyr mennesker i alle landets kommuner et gratis tilbud om tilrettelegging av
vanskelige samtaler – som gjennom forskningsbaserte metoder kan hjelpe dem til en bedre
tilværelse. I forvaltningen av dette viktige og meningsfylte samfunnsoppdraget – har det de
siste årene pågått store endringer med bakgrunn i digitaliseringen som råder i dagens arbeidsliv.
Teorien om digitalisering og motstand mot endringer tilsier at en digital omstilling stiller særlig
høye krav til utviklingen av ansattes digitale kompetanse og ledelsens omstillingskompetanse.
Foruten det må ledelsen ta aktivt eierskap til digitaliseringen, håndtere usikkerheten endringene
fører med seg, og bygge læringskultur for å lykkes.
For å bidra til en økt forståelse av hvordan digitalisering fungerer i praksis, har det i denne
avhandlingen blitt gjennomført en casestudie i samarbeid med Konfliktrådet – der vi fra flere
metodiske inngangsvinkler har undersøkt deres digitaliseringsarbeid, og i hvilken grad de har
lyktes med digital omstillingsprosess.
Studien har funnet ut at saksbehandlingen i Konfliktrådet har blitt mer effektiv og arkivverdig
gjennom redusert tidsanvendelse i flere prosesser og ved at nye systemer i større grad oppfyller
lover og retningslinjer. Videre er ansatte mer tilfreds med arbeidshverdagen fordi det har blitt
færre manuelle og repeterende oppgaver og arbeidet kan gjøres hjemmefra ved behov. Samtidig
er ansattes personlige interesse for digital teknologi avgjørende for i hvilken grad de utnytter
effektiviseringspotensialet som digitaliseringen gir.
Gjennom avhandlingens diskusjon av teori og resultat har vi og vurdert hva som kunne bidratt
til at Konfliktrådet i enda høyere grad hadde lyktes med den digitale omstillingsprosessen. Det
ble her avdekt at rettidig og effektiv kommunikasjon om endringene, samt en tydeligere
ansvarsfordeling for lokale opplæringstilbud kunne redusert motstand. Videre antyder
resultatene et behov for tettere internt samarbeid om digitaliseringsarbeidet – her mellom
toppledelsen, mellomledere og superbrukere. Dette med bakgrunn i ansattes opplevelse av
toppledelsens manglende innsikt og praksisforståelse for saksbehandlingen, og at mellomledere
i liten grad har eierskap til digitaliseringsinnsatsen ved de lokale kontorene.
Videre kan digitaliseringen ha vært med å styrke Konfliktrådets samfunnsoppdrag, ved at de
settes i stand til å håndtere saker mer effektivt – som er god utnyttelse av felleskapets midler.
Samtidig er det for tidlig å vurdere den fulle effekten av digitaliseringsarbeidet i Konfliktrådet.