Summary:

Tema og problemområde
Denne studien omhandler endringsledelse ved innføring av et nytt arbeidsplasskonsept i Bodø
kommunes rådhus. Jeg undersøker ledelse av endringsprosesser som er drevet fram fra
endringsleders perspektiv. Studien handler om hvilke drivkrefter og motkrefter
endringsagenter erfarer i endringsprosessen, og hvordan dette påvirker deres handling ved
implementering av aktivitetsbasert arbeid. For hva fordres av endringsagenter i selve
endringsrommet? Skaper endringsprosessen spesielle utfordringer for ledere som er av
avgjørende betydning for oversetting og implementering av en organisasjonsidè i en ny
kontekst? Studiens problemstilling og forskningsspørsmål er som følger:
Hvilke erfaringer gjør endringsagenter seg ved innføring av ny arbeidsform?
1. Hva erfarer endringsagenter omkring egne oppgaver i endringsprosessen ved innføring av
ny arbeidsform?
2. Hvilke erfaringer gjør endringsagenter seg omkring endringsstrategi i endringsprosessen?
3. Hvilke erfaringer har endringsagenter med motstand for endring av arbeidsform?
Med studiens forskningsspørsmål har jeg fokus på hvordan kommunale ledere på rådhuset
forstår, leder og håndterer en endringssituasjon som innføring av aktivitetsbasert arbeidsform
representerer. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er basert på både etablert litteratur
innen endringsteori som Lewin (1951) og Beckhard og Harris (1987), og nyere forskning og
litteratur innen translasjonsteori og endringsledelse representert ved Røvik (2007), Amundsen
og Kongsvik (2016), Hennestad og Revang (2017) og Jacobsen (2018).
Metode
For å besvare studiens forskningsspørsmål har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign med
casestudie som metode. Studiens data er samlet inn gjennom dybdeintervju av fem
endringsagenter i Bodø rådhus som hadde som oppgave å skape kraft i implementeringen av
ny arbeidsform. Studien har en abduktiv tilnærming og forskningsprosjektet er kjennetegnet
av at jeg gjentatte ganger har gått frem og tilbake mellom teori, data og metode slik at jeg
bedre kan besvare studiens forskningsspørsmål. Studien er basert på et begrenset strategisk
utvalg av informanter. Generalisering av studiens funn knyttes til konseptuell, naturalistisk og
moderat overførbarhet til andre områder eller andre organisasjoner.
Resultater og konklusjon
Studien viser at ledelse og innføring av ny arbeidsform har karakteristikker fra teori om
endringsprosesser, blant annet deler av Lewin (1951) sin endringsmodell, teori om translasjon
knyttet til Røviks (2007) kontekstualisering når ideer oversettes til praksis og Jacobsens
(2018) endringsstrategier. Videre viser studien at endringsagentene erfarte endringen av
arbeidsform som planlagt og styrt, radikal, reaktiv og revolusjonær. Studiens funn peker på at
endringsagentene hadde høy endringsberedskap for motstand og at de brukte motstand som en
drivkraft i endringsprosessen. Dermed ser det ut som at studiens funn strider mot Amundsen
og Kongsvik (2016) sin teori om endringskynisme.
Studien indikerer videre at arbeidsplasskonseptet som endringsagentene arbeidet med å
innføre bestod av både fysiske og immaterielle endringer. Funn knyttes til translasjonsteori
som åpner for innsikt om at siden det som overføres er representasjoner og ideer, er det
dermed noe som er langt mer omformbart enn fysiske objekter. Endringsagentene skapte rom
for å modifisere konseptet ved å ta bruk oversettelsesreglene fratrekking og addering.
Studiens funn viser til at endringsagentene anvendte kompetansedyder kan knyttes til den
kunnskapsrike, modige, tålmodige og sterke oversetter.
Funnene viser at endringsagenter benyttet, og skapte, et rom for involvering og deltagelse
både på vegne av seg selv og sine medarbeidere i endringsprosessen. Endringsagentene erfarte
endringsrommet som et kraftfelt og at dette var preget av motkrefter og drivkrefter. Studien
knytter endringsagentenes endringsstrategi til en strategi O og bottom-up tilnærming.
Gjennom bred involvering utviklet endringsagentene begreper og felles forståelse som hjalp
dem til å identifisere forhold som kunne utvikle drivkrefter og blokkere motkrefter. Funn
viser til at innføringen av ny arbeidsform førte med seg muligheter for annen
organisasjonsutvikling i egen organisasjon for endringsagentene.
Studien bidrar til innsikt i hvordan strategisk og planlagt ledelse av en endringsprosess kan
fortone seg for de som er satt til å lede implementeringen. Studien kan tilby innsikt i faktisk
lederarbeid i en organisasjon. Videre kan studiens funn peke på erfaringer som kan bidra til å
sette endringsagenter i fremtiden bedre i stand til å handle i endringsrommet.