Summary:

Artikkelen retter fokuset mot barnevernsreformen, som skal styrke det kommunale barnevernet og tydeliggjøre oppgavene til det statlige barnevernet. Reformen kom etter at evalueringer av forvaltningsreformen i barnevernet avdekket uklare ansvarsforhold og samarbeidsproblemer mellom kommunen og staten. Metodisk tilnærming er en tematisk innholdsanalyse av offentlige dokumenter og evalueringer av forvaltningsreformen. Artikkelen belyser hvordan myndighetene bruker den formelle organisasjonsstrukturen innenfor norsk forvaltningspolitikk for å løse kompliserte grensesnitt mellom forvaltningsnivåene. Den analyserer hvordan prioritering mellom ulike verdier får betydning for hvilket forvaltningsnivå oppgaven legges til, og om den blir lagt til staten eller kommunen. I tillegg belyser artikkelen hvordan historisk praksis kan ha lagt føringer for reformen. Konklusjonen er at myndighetene forsøker å tydeliggjøre ansvaret mellom staten og kommunen ved delvis å avvikle og delvis å lovfeste ulovfestede oppgaver slik at oppgavefordelingen fremgår av barnevernloven. Begrunnelsen for å legge oppgavene til kommunen er hensynet til forebyggende arbeid, samordning av tjenester i kommunen og tilpasning av tjenestene til lokale forhold. Argumentet for at staten og andrelinjetjenesten skal ha ansvar for de mest inngripende og spesialiserte hjelpetiltakene, er hensynet til likeverdige tjenester og barns rettssikkerhet.