Summary:

Skoleskytinger i utlandet og terroren den 22. juli 2011 har aktualisert behovet for en sivil beredskap i Norge. 22.juli-kommisjonen ser likhetstrekk mellom utviklingen innenfor skoleskyting og den moderne terroren som Anders Behring Breivik utførte den 22/7. Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet arbeider nå med en veileder for alvorlige hendelser i skolen. Denne skal ut til alle barnehager og skoler i Norge, innen høsten 2013. Veilederen skal ha fokus på det forebyggende arbeidet, beredskapsplanene og øvelser.
Dette studiet har konsentrert seg om én av de alvorlige hendelser som kan skje i skolen, nemlig skoleskyting. Formålet har vært å sette fenomenet inn en norsk kontekst og undersøke hvordan beredskapsplanlegging ved et utvalg videregående skoler i Sør-Rogaland bidrar til at lærere føler seg i stand til å håndtere et skyte-scenario. For å bidra til å besvare dette har til sammen 19 informanter fra tre videregående skoler, Rogaland fylkeskommune og Politiet stilt opp på intervjuer og gruppeintervjuer. Metodiske verktøy har også vært dokumentstudier og observasjon.
Det teoretiske perspektivet i dette studiet anser lekfolk som en ressurs i en krise. Judith Innes anerkjenner lekfolk sine kunnskaper i planlegging generelt, og Russel R. Dynes mener at beredskapsplanlegging må bygges på sosiale strukturer fra krisens før-fase. Han mener at en adekvat beredskap bygger på prinsipper om kontinuitet, koordinering og samarbeid, og kaller denne modellen for problemløsningsmodellen. Ira Helsloot og Arnout Ruitenberg forklarer at den manglende involveringen av lekfolk i beredskapsplanleggingen skyldes myter om menneskers reaksjoner i en krise, blant annet at de får panikk. Ronald W. Perry og Michael K. Lindell, som også er uenig i at mennesker får panikk i kriser, har utarbeidet råd til ledere og autoriteter, samt noen generelle retningslinjer for beredskap. I disse vektlegges henholdsvis en positiv forventning til menneskers reaksjoner og handlekraft i en krise, samt det gjensidige forholdet mellom planlegging, trening og skrevne planer.
Dette studiet konkluderer med at det nå arbeides mye med beredskap for skoleskyting, både sentralt og lokalt. Likevel virker det som at dagens beredskapsplanlegging i liten grad bidrar til at lærerne føler seg i stand til å håndtere et skyte-scenario. Konklusjonen baserer seg på at de formelle og uformelle beskrivelsene av skolens beredskap forteller at det kun er skoleledelsen som deltar i planleggingsprosessen og er i fokus i beredskapsplanen. Studiet finner også at de videregående skolene selv ikke har tatt initiativ til øvelser på et skyte-scenario, men at noen lærere og elever har deltatt på øvelser i regi av andre. Samlet sett fører dagens beredskapsplanlegging til at det i stor grad er opp til den enkelte lærer å håndtere et skyte-scenario. Studien konkluderer med at beredskap er et dynamisk arbeid som bør betraktes som en runddans mellom planleggingsprosessen, beredskapsplanen og øvelser.