Summary:

Det har i løpet av det siste året vært rettet et stort fokus på politiets håndtering av terrorhendelsen 22. juli 2011. Det ble rettet kritikk, både mot innsats den aktuelle dag, og mot organisasjonens beredskapsevne, eller mangel på sådan. Politiets innsats ble underlagt en intern evaluering, hvor formålet med evalueringen var å skape et grunnlag for læring. Sønderland- utvalget fremla sin rapport 15. mars 2012, som stadfestet en rekke forbedringspunkt, både lokalt og sentralt. Terrorhendelsen overgår det meste, sett i lys av dens konsekvenser, men føyer seg inn i rekken av hendelser hvor politiet har blitt kritisert for sin oppdragsløsning. Politiet er en del av de kritiske samfunnsfunksjoner som er med å dekke samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Organisasjonen er med dette avhengig av å kunne lære, ikke bare av de ekstraordinære hendelser, men av de daglige hendelsene i hele ”politinorge”. Dette dannet grunnlaget for følgende problemstilling:
Hvordan behandler politiet kunnskap og informasjon om hendelser, og påvirker dette sikkerheten i den operative polititjeneste?
Studiet ble gjennomført ved å kombinere dokumentanalyse og intervju av 8 nøkkelinformanter. Annen informasjon i form av rapporter, publikasjoner og interne dokumenter er også blitt brukt i innsamlingen av data.
Funn i oppgaven viser at organisasjonen har god kunnskap om sikkerhet, sikkerhetsstyring og organisatorisk læring, men at dette ikke i tilstrekkelig grad blir overført til den operative polititjeneste. Dette skyldes hovedsakelig at organisasjonen har en byråkratisk, og til tider patologisk behandling og tilnærming til kritisk sikkerhetsinformasjon. Organisasjonskulturen preges av linjestyring, instrukser, direktiv, prosedyrer og ordre, hvor atferdstilnærming til sikkerhetsstyring fremstår som rådende. Sikkerheten i den operative polititjeneste blir forsøkt ivaretatt ved å endre eller tilføre nye instrukser og prosedyrer, uten at det i vesentlig grad blir stilt spørsmål ved de systemiske prosesser som har resultert i nettopp disse instrukser og prosedyrer. Konklusjonen utelukker ikke at læring finner sted i den operative polititjeneste, men informasjonens, og kunnskapens potensial utnyttes ikke i tilstekkelig grad. Latente organisatoriske forhold opprettholdes, og med dette påvirkes også sikkerheten, og den operative polititjeneste- og organisasjonens evne til læring.