Summary:

Formålet med denne oppgaven, er å ta rede for hvorfor de samme ulykkene fortsetter å skje i norsk petroleumsvirksomhet. Fokuset ligger på Petroleumstilsynet som overordnet tilsynsmyndighet og hvordan de sikrer at virksomhetene lærer av sine feil, sett i konteksten av nåværende funksjonsbaserte reguleringsregime.
Læring og organisasjonslæring omhandles på et overordnet nivå, og læringsprosessen det søkes å belyse er avgrenset til å omhandle erfaringsoverføringen mellom tilsynsmyndighetene og petroleumsvirksomhetene. Fenomenet erfaringsoverføring er operasjonalisert ut fra en kunnskapsoverføringstradisjon.
Problemstillingen er som følger:
Har den valgte reguleringsstrategien til Petroleumstilsynet en innvirkning på erfaringsoverføring etter ulykker?
Fra dette er det utledet to forskningsspørsmål som søkes besvart gjennom et kvalitativt metodisk design, hvor Petroleumstilsynet blir det enkelte caset som studeres. Datainnsamling er foretatt gjennom intervjuer samt en dokumentanalyse av skriftlig materiale funnet på Ptil sine hjemmesider.
Hovedresultater studien har avdekket, er blant annet en kritikk av Petroleumstilsynet som regelverksutvikler. Justisdepartementet (2008) mener skjønnsbaserte forskrifter gjør det vanskeligere å oppdage regelverksbrudd, samt at selskapene anstrenger seg i mindre grad for å opprettholde sikker drift.
Myndighetene og regelverksutvikling nevnes sjeldent som et tiltak i granskningsrapporter. Dette antydes å være grunnet i hvilken grad aktører i petroleumsnæringen føler de kan påvirke beslutninger som tas på et overordnet nivå.
Malen Petroleumstilsynet benytter i sine granskningsrapporten angis å være hemmende for læring, på grunn av sitt fokus på avvik og strukturelle faktorer. Det viser seg å være vel så viktig å fokusere på uformelle faktorer, samt organisatoriske faktorer.
Makt trekkes frem som en årsaksfaktor det bør fokuseres på i større grad. Dette kan gi Petroleumstilsynet store utfordringer når det kommer til tiltak og oppfølging av disse.
Det er viktig for Petroleumstilsynet å få med det fulle aktørbildet når de inviterer til felles plattformer hvor læring er hovedtema. Betydningen av praksis, kollektiv refleksjon og dialog fremheves som viktige aspekter ved organisasjonslæring.
Når det kommer til evaluering av problemstillingen, viser det seg at reguleringsstrategien til Petroleumstilsynet har en innvirkning på læring etter ulykker.
Den funksjonsbaserte tilnærmingen hvor selvregulering er en strategi, legger ansvaret for læring på virksomhetene. Det legges opp til en tolkning av gjeldende regelverk, hvor virksomhetene benytter standarder tilpasset den risiko de opererer med. Myndighetene får en påvirkningsrolle, hvor deres ansvar begrenser seg til å uttrykke en forventning om at virksomhetene lærer av uønskede hendelser.
Oppgaven konkluderer med at det kan være på tide for nåværende reguleringsregimet, å bevege seg mot en ny re – regulering av petroleumsindustrien og tilhørende aktører.