Summary:

I det norske velferdssamfunnet vil vi i løpet av de kommende tiårene møte et behov for å
tilpasse seg en stor endring av den demografiske alderssammensetningen, hvor det vil bli en
stor økning av andelen gamle sammenlignet med mennesker i arbeidsaktiv alder. Det vil
medføre et stort behov for norske kommuner å tilpasse seg og se på muligheten til å tilby
tjenester til innbyggerne på en annen måte enn i dag.
Enkelte kommuner har begynt å tilnærme seg et paradigmeskifte mot å bli en Kommune 3.0,
hvor kommunen i større grad samskaper tjenestetilbudet med innbyggerne. I dette studiet har
jeg fordypet meg i noen kommuner som har satt samskaping som en overordnet målsetting og
sett nærmere på om det finnes noen faktorer som bør være på plass i organisasjoner for å
skape gode forutsetninger for å lykkes med samskaping.
Studiet er gjennomført som en kvalitativ casestudie hvor jeg har brukt intervju som metode
for å intervjue informanter i Namsos, Levanger og Steinkjer kommune.
Jeg har tatt utgangspunkt ulike teorier for samskaping og innovasjonsprosesser når jeg har
drøftet funnene fra datainnhentingen, og i oppsummeringen av oppgaven har jeg laget en
modell med faktorer i ulike faser som ut fra dette studiet kan skape gode forutsetninger for
samskaping i en kommune. Modellen gir et bilde på hvordan problemstillingen kan svares ut
innenfor ulike aspekter ved en prosess mot å bli en samskapende kommune.