Summary:

Denne Masteroppgaven er en kvalitativ studie som ser på hvordan operativt personell i
patruljen gjennomfører erfaringslæring sammen. Jeg ser på hvilke kunnskap de har om
erfaringslæring, hvordan de gjennomfører denne, og i hvilken grad de opplever at
arbeidsgiver legger føringer, oppfordrer eller benytter seg av disse erfaringene.
Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan utvikles erfaringslæring for kunnskapslæring innad
i organisasjonen blant operativt personell etter endt oppdrag?
For at det skal ligge til rette for god erfaringslæring i en operativ organisasjon, er
refleksjon i fellesskap essensielt. Dette bør skje så nært opptil den faktiske hendelsen som
mulig, og ledelsen bør derfor legge til rette for at det settes av tid til dette. Dette gjør at en får
felles situasjonsforståelse for hva som skjedde og sammen kan trekke ut momenter som kan
implementeres som ny læring.
For å undersøke dette har jeg gjennomført dybdeintervju med tolv ansatte ved
patruljeseksjonen i Oslo politidistrikt. Alle ansatte er innsatspersonell kategori fire, og ingen
har administrativt lederansvar.
Oppgaven viser at de ansatte i stor grad reflekterer sammen etter at de har vært på
oppdrag, og at de gjør dette nært oppdraget i tid. Utfordringen for de ansatte er å være bevisst
hvordan de bruker det de kommer frem til gjennom refleksjon til å forbedre arbeidet sitt ved
neste oppdrag. Det kan se ut til at den nærmeste ledelsen kan tjene på å motivere de ansatte til
dette og å ta dette i bruk i fellesskap. På den måten kan erfaringslæren bli satt i system slik at
alle på patruljeseksjonen kan dra nytte av felles erfaringslære.