Summary:

Denne studien undersøker hvordan gradering av informasjon i Forsvaret påvirker det
demokratiske beredskapsarbeidet i Norge. Målet er å finne ut hvilke vurderinger som gjøres
blant de forsvarsansatte når de setter graderinger, og hvilke konsekvenser dette kan ha for det
demokratiske beredskapsarbeidet. Problemstillingen for oppgaven er følgende: Er bruken av
gradering i Forsvaret hensiktsmessig med tanke på det demokratiske beredskapsarbeidet?
Studien har brukt et konvergerende mixed method design der kvalitative dybdeintervju av fire
forsvarsansatte og en journalist har blitt sammenlignet med resultatene av en kvantitativ
tverrsnittsundersøkelse blant 63 forsvarsansatte.
Ved hjelp av demokratiteori, organisasjonsteori og beredskapsteori har funnene blitt analysert
og drøftet for å svare på problemstillingen. Hovedfunnene til studien er at sikkerhetsloven
ikke legger opp til et godt demokratisk beredskapsarbeid, og at de forsvarsansatte jobber for å
gradere informasjon i henhold til sikkerhetsloven, men ender opp med å gradere i mer utstrakt
grad enn nødvendig. Dette er en konsekvens av en rekke sammensatte årsaker. De viktigste
funnene i denne oppgaven som forklarer denne kulturen for overgradering er:
- Vesentlig forskjellig konsekvens for den enkelte med å sette for lav gradering enn for
høy gradering, noe som over tid fører til at organisasjonen lærer seg å gradere etter et
«føre-var-prinsipp» for å beskytte seg selv mot negative konsekvenser.
- Manglende detaljkunnskap om lover og veiledere.
- Tidspress, som blant annet fører til at man ikke tar seg tid til å utheve nøyaktig hva
slags informasjon i et dokument som er skadelig informasjon og derfor gradert.
Videre viser funn i denne oppgaven at gradering av informasjon gjør det vanskelig å holde
både politisk ledelse og Forsvaret demokratisk ansvarlig for beredskapen de skal levere.
Konklusjonen til studien er at bruken av gradering i Forsvaret ikke er hensiktsmessig med
tanke på det demokratiske beredskapsarbeidet. Forsvaret har en legitim grunn til å kunne sette
graderinger på informasjon, men funnene våre viser at mekanismer som kunne vært tatt i bruk
for å minimalisere bruken av gradering og dermed legge til rette for økt demokratisk
ansvarliggjøring, ikke utnyttes i stor grad.
Mekanismer denne studien viser til som kan gjøre graderingen mer hensiktsmessig med tanke
på det demokratiske beredskapsarbeidet er:
Øke bruken av punktgradering for enklere frigivelse av informasjon som ikke er
gradert.
- I større grad reflektere over og sette en fornuftig avgraderingstid, som ofte bør være
kortere enn det som blir satt nå.
- Gjøre avgraderings- og innsynsprosessen enklere ved å bruke prinsippet kobling og
presisjon, gjerne via et uavhengig organ.
- Øke utdanning og kompetanse på hva som gjør informasjon gradert, og hvordan man
setter riktig gradering og graderingsvarighet på dokumenter.
- Lage bedre standarder for hva som er sikkerhetsgradert informasjon og på hvilket
graderingsnivå dette skal ligge.