Summary:

Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan 333 skvadronens ansatte har opplevd et
politisk vedtak om nedleggelse av deres arbeidsplass. Det har blitt sett på hvilke opplevelser
ansatte har hatt i perioden 2016-2020 og hvordan kommunikasjon fra øvre ledelse har
påvirket arbeidet og deres motivasjon. Forskningen er gjennomført ved å se på
problemsstillingen «Hvordan har omstillingen påvirket de ansatte ved 333 skvadronen og
hvordan har kommunikasjonen fra Luftforsvarsstaben vært i perioden 2016-2020?».
Oppgaven har benyttet kvalitativ metode og det er gjennomført ni dybdeintervjuer med
skvadronens operatører. Funnene fra intervjuene blir diskutert i lys av teoretiske rammeverk
fra opplevelser i stressede situasjoner, organisasjonsendring og kommunikasjon.
Oppgaven har identifisert at skvadronens ansatte har blitt påvirket av vedtaket. Ulike former
for emosjonell belastning er blitt rapportert hos flere ansatte. Videre har oppgaven identifisert
at det er foretatt lite synlige organisatoriske endringer fra lokal ledelse, og det har eksistert et
økt antall oppsigelser etter 2016. Tapet av personell har resultert i økt arbeidsbelastning og
økt rotasjon i stilling av personell internt på skvadronen, som senere har vist seg å være
uheldig sett i lys av krav som stilles for den enkelte posisjon. Skvadronens arbeidsmiljø har
blitt ødelagt gjennom dårlig intern kommunikasjon, samtidig som ansatte nå vegrer seg i å
omgås hverandre grunnet grupperingene som oppsto som følge av vedtaket. Grupperingen
består av de som er for/imot nedleggelsen av Andøya flystasjon, ofte omtalt som
«pendlere/lokale». Oppgaven har identifisert at kommunikasjonen fra Luftforsvarsstaben har
vært totalt fraværende og som et resultat har ansatte fått nedsatt motivasjon og yrkesstolthet.
Den manglende kommunikasjonen fra øvre ledelse har skapt ryktespredning blant
skvadronens ansatte og det har vært svært frustrerende for ansatte å være en del av
skvadronen og dens miljø i tiden etter vedtaket.
Konklusjonen presenterer oppgavens tretten funn og besvarer problemstillingen samtidig som
den gir anbefalinger til skvadronsledelsen og Luftforsvaret på hvilke tiltak som kan være
interessante å forske videre på. Helt avslutningsvis presenteres teoretiske-, praktiske-, og
policy-implikasjoner Forsvaret bør gjennomføre i fremtiden under lignende saker.