Summary:

Denne studien handler om hvordan offisersrollen i Luftforsvaret blir påvirket av den nye
personellordningen i Forsvaret, Ordning for militært tilsatte (OMT). Målet med studien er å
forsøke å si noe om hvordan offiserenes profesjonsidentitet, kompetanse og utøvelsen av
ledelse i fremtidens offiserskorps endres som følge av den nye ordningen.
Studien er avgrenset til å gjelde offiserer i Luftforsvaret, og det blir drøftet hvorvidt den nye
personellordningen er tilpasset Luftforsvarets egenart. Det er benyttet en kvalitativ
metodetilnærming hvor empirien er samlet inn fra erfarne offiserer fra Luftforsvarets ledelse,
HR-avdelingen, Forsvarsdepartementet og ulike utdanningsinstitusjoner. For å gi et mest
mulig nyansert og helhetlig bilde av ordningen frem til i dag, er datamaterialet fundert på
semistrukturerte intervjuer med informanter fra både Hær, Sjø- og Luftforsvaret. Grounded
theory er benyttet som metodisk tilnærming av data og analyse av de totalt syv
dybdeintervjuene som er gjennomført i løpet av første kvartal 2018. Studien har fokus på
offiseren som profesjonsutøver, og hvordan et opplevd manglende fokus på offiseren har og
kan få implikasjoner for utøvelsen av ledelse, offiserenes profesjonsidentitet. Lignende studier
har blitt gjennomført med fokus på avdelingsnivå i Hæren. Kulturelle forskjeller og ulikheter
mellom grenene skaper et behov for å gjennomføre tilsvarende studie med fokus på
Luftforsvaret. Antakelser om at offisersrollen i fremtidens Luftforsvar ikke var godt
kommunisert ble bekreftet under Sjef Luftforsvaret sin lederskapsseminar i 2017 med tittelen;
«Offiserens rolle i fremtidens forsvar».
Studien viser at offiserens profesjonsidentitet påvirkes blant annet fordi offiserer ikke vil
inneha samme fagkompetanse som dagens offiserer. Grunnen til dette er at man primært
starter på krigsskoleutdanning rett etter videregående skole, eller etter å ha gjennomført
førstegangstjeneste. Det nye spesialistkorpset skal ifølge grunnlagsdokumentene stå for
utøvende lederskap i avdelingene, mens offiseren i langt større grad får ansvar for
planlegging, forvaltning og styring. Dette vil medføre at offiseren får mindre kontakt med
personellet, og muligheten for å bygge relasjoner og tillit reduseres. Studien viser at
fremtidens offisersrolle ikke er klart definert. Dette kan føre til at offiserenes
profesjonsidentitet og kulturelle forankring påvirkes, noe som igjen kan skape usikkerhet
rundt avklaringer og potensielt skape en avstand mellom offiserskorpset og spesialistkorpset.
Resultatene viser at den nye personellordningen får innvirkning på offiseren som fremtidig
leder. Hovedgrunnen til dette er at forutsetningene for å lede endres. Forsvarets
ledelsesfilosofi er tuftet på oppdragsbasert ledelse. Et av de viktigste bestanddelene i denne
typen lederskap er fagkompetanse og evnen til å skape tillit. For å løse disse utfordringene må
Luftforsvaret gjøre en grundig jobb med å definere offiserens rolle, først for
utdanningsinstitusjonene som skal forme den, og videre for avdelingene slik at man har en
felles forståelse for offiserens rolle, ansvar og myndighet. Rekruttering og utdanning av den
«nye» offiseren blir viktig. Luftforsvaret må i tillegg til å lage et system som fungerer i
avdelinger med høyt kompetent personell og avansert teknologi som stiller store krav til
fagkompetanse. Studien kan ikke vise til store funn, men kan likevel tilføre innsikt omkring
hvorfor offiserenes fremtid side om side med spesialister vil utarte seg.