Summary:

Denne masteroppgaven har hatt til oppgave og beskrive utfordringer og paradokser ved bruk
av mål og resultatstyring i Helgeland politidistrikt.
For å få til dette har jeg brukt en kvalitativ tilnærming med intervju av 8 informanter, fra
etterforsker til toppledelsesnivå. De har hatt tilhold på alle Helgeland politidistrikts
driftsenheter, og fra de fleste funksjonelle enhetene. I tillegg har jeg brukt dokumentasjon fra
POD, H. pd og samarbeidene parter, som for eksempel Statsadvokaten i Nordland, som om
handler styring og rapportering.
Undersøkelsen viser at H. pd leverer gode resultater som enhet. Vi har stort sett vært i
landstoppen i de senere år på mange av våre resultater.
Utfordringer er det allikevel en del av. H. pd har som resten av politiet komplekse mål og
forholde seg til. Disse er gjort om til operasjonelle mål og resultatindikatorer. Disse er gitt av
POD og har vært faste over tid. Disse fungerer på de fleste av områdene de dekker, men er
mangelfulle på andre områder. De er langt fra dekkende for H. pd sine arbeidsoppgaver.
Undersøkelsen viser at avstanden mellom kompleksiteten i de reelle målene og
resultatindikatorene, sammenholdt med nye krav og dreining av krav fram samfunnet etter
22.7, hvor dreiningen går mot beredskap, medfører målforskyvninger, og side effekter.
Andre utfordringer er på rapporterings problematikk i forhold til at indikatorene ikke alltid er
fyllestgjørende. Manglene kommer også til synet når ressursene ikke strekker til og POD
forlanger at «alt» fortsatt skal prioriteres.
Ut i fra overstående og intervjuene ble dette videre problematisert i 5 hovedbolker som
omfatter, hva vi får til/positive effekter, komplekse mål, målforskyvning, sideeffekter og
ressurser – prioriteringer.