Summary:

Kommunene leverer tjenester og løser oppgaver som innbyggerne er svært avhengig av.
Mange av disse fremstår som oppgaver og tjenester som kommunene har enerett på å levere.
Kommunen bør derfor være i harmoni med og ha tillit i sine omgivelser, interesser og
innbyggere. Er dette ikke til stede kan det bety en langsom død for disse virksomhetene.
Det er en grunnleggende oppfatning i rådende litteratur om at en god omdømmehåndtering
skaper åpenbare fordeler for virksomheten. Vil en oppfyllelse av disse fordelene sikre en
grunnleggende tro og tillit til offentlig tjenesteyting noe som sikrer den eksistens? Formålet
med dette studiet har vært kunne gjøre noen betraktninger om dette.
Etter å ha gjennomført noen generelle betraktninger om omdømmearbeid i kommunesektoren,
en kritisk vurdering av omdømmeforvaltningen og omdømmeproblematikkens relevans for
offentlig sektor, beskrives en tilnærming til undersøkelsens formulerte problemstilling:
Hva er motivet for omdømme i kommunale virksomheter? – En studie i Alta kommune.
For å gå nærmere inn i problemstillingen utarbeidet jeg fire hovedtema for arbeidet:
Omdømmefaktorer, nivå på omdømme, omdømme i strategisk arbeid og fremtidsperspektivet.
Med basis i dette fremstod en forskningsmodell for undersøkelsen som viser sammenheng og
kausalitet mellom temaene.
Undersøkelsen er gjennomført med basis i relevant litteratur fra samfunnsvitenskapelig
metode. Etter en beskrevet prosess for en operasjonalisering av metodeteorien til min
undersøkelse ble valg av forskningsdesign gjort. Undersøkelsen er gjennomført som en
kvalitativ studie. Undersøkelsen går i dybden for å forklare og forstå fenomenet
omdømmearbeid i Alta kommune. Omdømmearbeidet i Alta er caset. Undersøkelsen er
gjennomført som et tverrsnittstudie, dvs. undersøkelsen er gjort på et gitt tidspunkt. Det er
viktig å være oppmerksom på dette når undersøkelsen vurderes. Undersøkelsen har hatt som
målsetting om å fremskaffe kunnskap om problemstillingen slik det er nå. Den representerer
derfor et bilde på undersøkelsestidspunktet. Svaret på problemstillingen er i seg selv
dynamisk og vil endres over tid.
Analysedelen er gjennomført med grunnlag i respondentenes tilbakemelding på utarbeidede
forskningsspørsmål. På mange av spørsmålene er respondentene samstemte i sin
tilbakemelding. Flere av forskningsspørsmålene resulterer i nyanseforskjeller i svarene, mens
enkelte av spørsmålene gir ulikhet i svarene. Analysedelen er bygd opp rundt den enkelte
respondentenes tilbakemelding for å få belyst kompleksiteten i forskningsmaterialet.
Rapportens konklusjoner er sammenfattet med interessante og forskjellige delkonklusjoner fra
forskningsarbeidets hovedtemaer. Kan man da ut fra delkonklusjonene sammenfatte hva
motivet for omdømmearbeid i Alta kommunes virksomheter består av? Det fremkommer ikke
et umiddelbart et klart svar på dette spørsmålet. En konklusjon er at det er summen, de ulike
del konklusjoners samlede forhold, som er svaret på problemstillingen.
Konklusjonene som fremkom gjorde det nødvendig å justere den opprinnelige
forskningsmodell. Forskningsarbeidet viser en kompleksitet og en vekselvirkning mellom
hovedtemaene. Den justerte modellen integrerer dette forholdet. Modellen kan være et
utgangspunkt for videre jobbing med omdømme i Alta kommune.