Summary:

Tematisk omhandler denne oppgaven endringsprosesser i Karlsøy kommune i Troms
fylke, og hvilke forhold som påvirker endringsprosesser i kommunen. Den overordnede
problemstillingen ble innledningsvis formulert slik:
Hva hemmer endringsprosesser i Karlsøy kommune?
Tre underproblemstillinger ble videre definert i spørsmålsform:
• Hvordan vurderes framtidens krav til organisasjonen?
• Hvordan vurderes styrker og svakheter ved organisasjonen?
• Hvordan ledes endringsprosessene i organisasjonen?
Følgende forhold ser ut til å hemme endringsprosessen i Kommunen:
• Beslutningssystemet trekker i retning av anarkistisk preg, ved at endringsprosessen
fremstår som en arena for maktkamp. Dette underbygges ved oppfatninger og
beskrivelser som karakteriserer forholdet mellom mål, middel og gjennomføring som
uklar, vanskelig å gripe (komplekst) og mangelfullt definert.
• Endringsprosessen i kommunen kan forklares både som utnyttelse og utforskning,
men med størst forklaringskraft på utnyttelsesprosessen. En slik utnyttelse synes ikke
å gi endringsprosessen den nødvendige drivkraft, atferd og kultur for å kunne
understøtte de strategiske intensjoner med det formål å skape en endringskultur og
utvikle visjonen i et lengre tidsperspektiv.
• Funn trekker i retning av et todelt endringsperspektiv . Det konseptuelle
endringsperspektivet synes å ha størst fokus i enhetene og i samhandlingen mellom
enhetene, mens rasjonalisering mht organiseringen har fokus på
rasjonaliseringsgevinster synes å ha størst fokus hos ledergruppa i kommunen. Dette
gjør at kommunen som enhet ikke oppnår felles fokus på visjon og mål. Visjonen, målsettingene og eksterne kravene til kommunen gjør at endringsprosessen
kan karakteriseres som en rasjonaliseringsprosess. Det er vanskelig å få gehør for
eller å gjennomføre konseptuelle endringer på grunn av manglende forutsetninger og
tilrettelegging. Endringsprosessen mangler konseptuel forankring hos ansatte.
• Dagens organisasjon oppfattes å være rigid, fragmentert, relativt hierarkisk,
regelstyrt og uoversiktlig. Dette tilrettelegger i liten grad for endringer tilpasset
omgivelsens krav til fleksibilitet. Det eksisterer likevel endringsvilje mellom de
enkelte enhetene i kommunen.
• Endringsprosessen i kommunen oppfattes å være preget aven hard ledelsesstil, noe
som ser ut til å redusere evnen til å skape en varig atferdsendring og reduserer
endringsviljen. Samtidig må påstanden om hard lederstil modifiseres: lederstilen er
rett nok knyttet til den pågående endringsprosessen. I et lengre tidsperspektiv,
utenfor endringsprosessens arena og i den daglige drift oppfattes lederstilen som
inkluderende. I den pågående endringsprosessen synes hovedfokuset å være på
vertikal styring med rasjonaliseringsgevinster som mål, på bekostning av fokuset på
mennesket i organisasjonen. Konsekvensen er økt motstand mot gjennomføring av
de planlagte endringene.