Summary:

Denne studien ser nærmere på styringsproblematikk ved en nyopprettet organisasjon med
forventninger om resultat fra "dag en". Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) så dagens lys
senhøstes 2003 og første leveranse var dager etter opprettelsen; prosessering og utbetaling av
lønn, reise- og flytte kompensasjoner til Forsvarets ansatte.
Hovedfokus i oppgaven har vært å se på hvor og hvilke problemer FLA fikk i oppstartsfasen,
hva skyldtes disse problemene og hvordan søkte man å løse disse i tiden fremover. Det
teoretiske grunnlaget er innenfor økonomistyring, og oppgaven er satt i kontekstuell
sammenheng med endring. Staten har valgt resultatkontroIl som styringsverktøy og derfor gis
den mer plass, enn de andre kontrollalternativene.
Det er benyttet en case studie med kvalitativ vinkling. Målet har vært å få en større forståelse
innenfor problemområdet. Når det gjelder datagrunnlaget, er primærdata innhentet ved å
intervjue ansatte ved avdelingen. Sekundærdata er fra Riksrevisjonen samt fra dokumenter fra
avdelingen og Forsvaret for øvrig. Forsvarsdokumentene og egne erfaringer danner
grunnlaget for å gi et bilde av situasjonen i de siste år.
Litteraturmessig er utgangspunktet styringsteori innenfor økonomifaget. For å belyse endring
er det benyttet et "veikart". Det er benyttet andre relevante fagbøker og tidsskrifter. Innenfor
metode og analyse er den anbefalte boken benyttet, samt bakgrunnsstoff fra andre
metodebøker. Internett og tidsskrifter er benyttet i noen grad. Egne notater og
eksamensbesvarelser fra tidligere fag er også benyttet som bakgrunnsmateriale.
Studien viser at lønnsadministrasjonen hadde store problemer med å levere et kvalitativt godt
resultat i oppstartsfasen og en god tid fremover. Først i 2006 tyder det på at det ble
systematikk i arbeidet med å heve kvaliteten med leveransene. Problemene kan først og
fremst relateres til at man ikke visste hvordan man skulle løse sine oppgaver. At man skulle
avlønne og utbetale kompensasjoner var selvsagt klart, men derifra til å produsere et
kvalitativt resultat med kontroll over hva som ble utbetalt eller ikke, synes det å ikke å ha vært
kontroll på. Kompetansemessig slet man, tydelig innenfor det systemtekniske området.
Forsvarets avdelinger hadde heller ikke tilstrekklig eller god nok kompetanse verken på
regelverk eller på system. Studien gir konkrete forslag på tiltak for å imøtekomme de
problemer som avdelingen hadde i etableringsfasen.
I perioden fra 2007 og videre frem til utgangen av 2009 er det en rekke tiltak og forbedringer
som avdelingen og Forsvaret iverksatte, og som ga god effekt.
Implikasjoner fra arbeidet kan oppsummeres på følgende måte: Den overordnede
styringsmodellen gir god forklaringseffekt på hvilke problemer FLA hadde, hvor i prosessen
de hadde problemer og årsaken til problemene. Når det gjelder kontrollalternativet
resultatstyring, ser det ut til at avdelingen var for prematur til å trekke noen videre konklusjon
innenfor dette området i perioden frem til medio 2006. Fra perioden 2007 og videre ut til
2009, gir modellen en god forklaringseffekt, med noen unntak.
Det er også verdt å merke seg at konteksten mellom de teoretiske modellene forsterker
viktigheten av to elementer i endrings- og styringsprosesser: God målstyring og motiverte
ansatte.
Når det gjelder styringsmodellen, foreslås det at modellen utvides med en årsaksvariabel;
Teknologi. Teknologien bør sees på som en rammefaktor og gis et sterkere fokus.