Summary:

Forsidens tittel ’Quo vadis?’ er et uttrykk som i dag brukes synonymt med ’hvor går du/vi?’.
Dette spiller på Johannesevangeliet kap. 13 vers 36, hvor apostelen Simon Peter spør Jesus
”Herre, hvor går du hen?” etter at Jesus har forutsett sin død. Undertittelen er ’Diskursen
omkring Den norske kirkens tilknytning til staten i det moderne Norge’.
Statskirkeordningen er utfordret fra flere hold: Innenfra - fra de deler av kirken som ønsker
større autonomi, fra ikke-religiøst hold og fra det faktum at samfunnet har blitt flerreligiøst.
På den ene siden i debatten står de som er for en fortsatt grunnlovsforankret kirke, og som
argumenterer med tradisjon, kulturhistorie og statskirkens samlende funksjon for landets
innbyggere. På den andre siden står de som er for en uavhengig kirke likestilt med andre
trossamfunn. Sistnevnte begrunner sitt syn med at en statskirke er uforenlig med det moderne,
flerkulturelle samfunns religiøse mangfold og individets menneskerettigheter. De henviser til
prinsippet om trosfrihet nedfelt i internasjonale menneskerettigheter og -konvensjoner.
Noen mener også at kirken som trossamfunn ikke er tjent med en tilknytning til staten; de
ønsker ikke en kirke ’tilpasset folket’, men ei Guds kirke som bygger på Bibelens lære.
Dagens statskirkeordningen gir seg utslag i at Kongen (i realiteten Regjeringen, ved
kirkeministeren) har et overordnet ansvar for den sentrale kirkelige forvaltningen. I tillegg
finansieres kirkelig virksomhet over offentlige budsjetter og at biskoper og prester er statlige
embets- og tjenestemenn.
Storparten av landets befolkning hører inn under Den norske kirke. Kirken beskrives blant
annet derfor gjerne som en folkekirke. Forholdet mellom stat og kirke har dype røtter i vår
historie og er forankret i flere bestemmelser i Grunnloven. I paragraf 2 heter det at ”Den
evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion (...)”. Men også retten til fri
religionsutøvelse for alle som bor i riket er grunnlovsfestet.
Ved et kompromiss på Stortinget er dagens grunnlovsparagraf 2 imidlertid foreslått endret til:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre
Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.» Det er dette som er utgangspunktet for vår
avhandling.