Summary:

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven belyser hvilke erfaringer man kan trekke ut fra den
mislykkede fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø i 2009-
2010. I juni 2009 fattet styret ved Høgskolen i Harstad (HIH) vedtak om å utforske
mulighetsrommet for en fusjon med Universitetet i Tromsø i lys av pågående
strukturendringer innenfor sektoren for høyere utdanning i Norge. Utgangspunktet for
strukturendringene er kunnskapsdepartementets forventninger til institusjonene om økt
samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon med den målsetning å få mer robuste fagmiljø og
sterkere forskningsmiljø. Ett år senere, i juni 2010 besluttet høyskole st yret at det ikke lenger
er grunnlag for fusj on.
Med forutsetningene for å lykkes i strategiske allianser som bakteppe, belyser oppgaven
hvorfor fusjonsforhandlingene endte med brudd. Institusjonene for høyere utdanning
defineres som kunnskapsorganisasjoner og de ansatte som kunnskapsarbeidere. Dette er en
sektor som gjerne omtales som lite endringsvillig, og av den grunn utdypes også ansattes
opplevelser av fusjonsprosessen.
Det er foretatt dybdeintervjuer av tre av styrets elleve medlemmer der de reflekterer rundt
betingelsene for å lykkes i allianser og årsaken til bruddet. I tillegg er ni av høyskolens
ansatte intervjuet i forhold til sine opplevelser av fusjonsprosessen. For å komplettere
datagrunnlaget og således analysene, er det i tillegg benyttet sekundærdata som i hovedsak
har vært styrepapirer knyttet til fusjonsprosessen både ved Universitetet i Tromsø og
Høgskolen i Harstad.
Mine funn viser at HIH følte seg dominert og overkjørt av den største parten i
fusjonsprosessen som forutsatte full faglig integrasjon av høyskolen. Universitetet så på seg
selv som overlegen, og viljen til å dele ressursene ble utfordret. I tillegg hersket det betydelig
motstand blant ulike kategorier ansatte ved de to institusjonene, og universitetets vitenskaplig
tilsatte og høyskolens administrativt tilsatte utkrystalliserte seg som de største motstanderne
aven eventuell fusjon. Dette resulterte i betydelige utfordringer med hensyn til
kommunikasjon og involvering internt, spesielt i administrasjonen ved Høgskolen i Harstad, i
forhold til de endringer i ansattes arbeidssituasjon en fusjon ville medføre.