Summary:

Denne rapporten har tatt for seg Nordland fylkeskommunes valg og diskusjoner vedrørende
konkurranseutsetting av rutebiltransporten. I forbindelse med konkurranseutsettelsen har
fylkeskommunen valgt å bruke bruttoanbud som kjøps- og kontraktsform.
Tema for oppgaven er: Bruttoanbud for rutebiltransporten i Nordland; Vil Nordland
Fylkeskommunes mål kunne innfries.
Hovedmålsettingen til Nordland fylkeskommune med konkurranseutsettingen av
rutebiltransporten var å redusere fylkeskommunens nettokostnader ved rutebiltransporten med
inntil 10 %, noe som vil utgjøre ca 20 mill. kr årlig. Fylkeskommunen ønsket videre å
fokusere på transportkvalitet for publikum ved at brukerne og deres behov settes i sentrum,
samt at det oppnås en effektivisering som gir mer samferdsel per krone.
Begrunnelsen for å velge bruttoanbud som kjøps- og kontraktsform var blant annet at det
åpnet for sterkere politisk styring av markedsaktiviteten som eksempelvis takster,
rabattordninger, produktutvikling, ruteplanlegging, billettinntekter (takster), terminaldrift,
overordnet markedsføring, informasjon og kjøp av transporttjenester fra transportselskaper.
Med bakgrunn i oppgavens tema og Nordland fylkeskommunes målsettinger med å
konkurranseutsette rutebiltransporten i Nordland kom jeg frem til følgende problemstillinger:
1. Analysere Nordland Fylkeskommunes valg av anbudsform for rutebilsektoren.
2. Vil Nordland Fylkeskommunes målsetninger ved konkurranseutsetingen av
rutebiltransporten i Nordland bli innfridd.
Teoridelen av oppgaven drøfter relevante lover og aktuell EU- forordning, dernest blir
forskjellige auksjonsformer samt aktuelle kontrakt og kjøpsformer innenfor rutebiltransporten
presentert og drøftet. I tillegg drøftes kort brutto og nettokontrakter, samt mulige
fordelingsvirkninger som følge av konkurranse innenfor den fylkeskommunale
rutebiltransporten. Videre er alle vedtak og saksutredninger som er relevant i forbindelse med Nordland
fylkeskommunes behandling av konkurranseutsettingen av rutebiltransporten siden 2001 og
frem til i dag (2008) presentert og drøftet. Deretter er nevnte problemstillinger drøftet i
forhold til anvendt teori og litteratur.
Følgende funn og konklusjoner fremkommer:
1. Nordland fylkeskommune var ikke isolert sett tvungen til å innføre anbud som følge
av konkurranseutsettingen av rutebiltransporten. Fylkeskommunens valg av
bruttoanbud medførte imidlertid at anbud måtte anvendes.
2. Anbudet på Ytre Helgeland ga ikke en besparelse på 8 mill. kr første driftsår, noe som
for øvrig var forutsetningen for fylkestingets valg vedrørende konkurranseutsetting av
rutebiltransporten i Nordland.
3. Det at Nordland fylkeskommune har brukt høy reguleringsgrad ved at ansatte får sikret
og forbedret sine betingelser i forbindelse med konkurranseutsettingen av
rutebiltransporten medfører økte kostnader for fylkeskommunen, noe som igjen bidrar
til lavere økonomiske besparelse enn forutsatt. Ansattes belastning som følge av
konkurranseutsettingen er betydelig redusert som følge ovennevnte.
4. Den økonomiske besparelsen som fylkestinget forutsatte i forbindelse med innføring
av anbud innenfor rutebiltransporten vil ikke kunne innfries.
5. Busspassasjerene i de anbudsutsatte ruteområdene har fått 20 % billigere billetter som
følge av konkurranseutsettingen, i tillegg benyttes nye busser.
6. Kostnadene ved krav om strenge miljøkrav til nye busser har sannsynligvis medført
lavere passasjerkomfort og høyere kostnader for fylkeskommunen.
7. Det er knyttet usikkerhet til om bruttoanbud vil gi økonomisk besparelse på lang sikt.
8. Det er knyttet usikkerhet til om bruttoanbud vil gi økonomisk besparelse på lang sikt.
9. Nordland fylkeskommune har en atypisk inntektsutvikling i forhold til
landsgjennomsnittet av fylkeskommunene. I Nordland fylkeskommune har
inntektsutviklingen vært på 0,57 % fra 2006 til 2008, mens landsgjennomsnittet har
vært på 13,8 % samme periode. Kostnadsutviklingen for rutebilsektoren i Nordland
har i perioden 2005 til 2007 vært på 18,46 %.
10. I sum vil nevnte funn og konklusjoner ha forskjellige fordelingsmessige virkninger. Så
langt har ikke konkurranseutsettingen av rutebiltransporten bidratt til betydelige (forventede) økonomiske besparelser for Nordland fylkeskommune. Mye tyder på at
de ansatte (sjåførene) ikke har blitt skadelidende som følge av konkurranseutsettingen,
heller tvert i mot ved at de er sikret arbeid som følge av høy reguleringsgrad og
anvendelse av reglene for virksomhetsoverdragelse for de ansatte. I tillegg har
fylkeskommunen tilsluttet seg bransjeavtalen som gir høyere lønn for de ansatte, dog
forskjellig lønn frem til 2012. Konkurranseutsettingen har også bidratt til at det er blitt
innkjøpt nye busser med strenge miljøkrav (Euro5). Passasjerkomforten oppfattes av
enkelte som dårligere enn tidligere. Reisekostnadene for de reisende er som følge av
konkurranseutsettingen (bruttoanbud) redusert med 20 %. I forbindelse med
konkurranseutsettingen er det lagt opp til flere bestillingsruter der det er lavt
passasjergrunnlag, dette oppfattes som et dårligere tilbud fra enkelte brukere. Om
trafikkselskapene som følge av konkurranseutsettingen vil kunne ha samme
økonomiske avkastning fra sin bussvirksomhet som tidligere har jeg ikke drøftet
inngående, men det kan synes som om kostnadsøkningen innenfor bransjen i større
grad må inndekkes gjennom effektivisering og lavere avkastning. Å gjøre bastante
konklusjoner vedrørende de fordelingsmessige virkninger er på nåværende tidspunkt
vanskelig å gjøre, dette på grunn av at man har for liten erfaring med
konkurranseutsettingen av rutebiltransporten i Nordland. Jeg mener i denne oppgaven
å ha belyst mulige fordelingsvirkninger så langt i den pågående konkurranseprosessen
(rutebiltransporten) i Nordland.