Summary:

For å opptre som en konkurransedyktig aktør i dagens arbeidsmarked, er både læring og
kompetanseutvikling helt avgjørende. Det blir implementert ulike arenaer i organisasjoner med
intensjon om læring og kompetanseutvikling. Til tross for at bedrifter bevisst innfører disse, er
det likevel ikke gitt at det faktisk bidrar til kompetanseheving.
Vi vil anvende en kvalitativ forskningsmetode, og gjennom forhåndsdefinerte arenaer for
læring og kompetanseutvikling, nærmere spesifisert kursing og nettbasert læring,
akkumulering av erfaring, artikulering av kunnskap og kodifisering, ønsker vi å besvare vårt
forskningsspørsmål: “Hvilke arenaer, intensjoner og erfaring innenfor læring og
kompetanseutvikling eksisterer i to resultatområder innad i samme bedrift med ulik
organisasjonsstruktur og kultur?”. Innsamlingen av data vil bli gjennomført ved hjelp av 14
individuelle semistrukturert dybdeintervjuer. For å få en god analyse av dette, benytter vi oss i
tillegg av relevant empirisk litteratur og teori.
Denne masterutredningen undersøker Equinor, som er ledende innen olje- og gassektoren i
Norge, der kompetanseutvikling i den nåværende komplekse organisasjonsstrukturen
undersøkes. Mer presist adresserer vi tematikken rundt intensjonene og erfaringene til
kompetanseutvikling blant ansatte, basert på en sammenligning av to ulike resultatområder i
bedriften, herunder “Boring og brønn” og “Anskaffelser og leverandørrelasjoner”.
Vi har kommet frem til tre sentrale funn: 1) Det forløper et felles ønske i både D&W og PSR
om bedre struktur gjeldende for de forhåndsdefinerte læringsarenaene. Manglende strukturell
og samlet overskrift skaper et slikt behov. Videre viser det seg at 2) det eksisterer forskjeller i
intensjon versus praktisert gjeldende for bruken av jobbrotasjon når man sammenligner D&W
og PSR. D&W oppfyller ambisjonen i en større grad, gjennom systematisk planlegging, mens
PSR samsvarer i mindre grad enn ønskelig. Et annet interessant funn er at 3) det tenderer til å
være en sammenheng mellom allokering av personell og kompetanseutvikling. Ulike motiv for
allokering av personell skaper konsekvenser i form av skiftende posisjoner og frembringelse
av erfaringsakkumulering. Som et resultat av dette kan læring og kompetanseutvikling oppstå.
Det mest interessante teoretiske bidraget av oppgaven utgjør funn vedrørende allokering av
personell og kompetanseutvikling. Praktisk bidrag gjør seg spesielt gjeldende for ønsket om struktur, planlegging og oversikt vedrørende arenaene for kompetanseutvikling. Denne
forskningen vil kunne anses som et tilskudd til tidligere og fremtidig forskning for å belyse
aktuell tematikk, og kan derfor sies å kunne anvendes av andre bedrifter med tilsvarende
strukturer, og som ønsker et fokus på utvikling av kompetanse.