Summary:

Den økte tilstrømmingen av flyktninger til Europa de siste årene har motivert oss til å
undersøke hvordan Norges integreringskapasitet kan økes. Integreringspolitikken i Norge i
dag lener seg i stor grad på kommunens introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger,
hvor kommunene oppnår svært varierende resultater. Tidligere forskning og teoretiske
rammeverk forventer at resultatet påvirkes av tre faktorer: individuelle karakteristikker ved
flyktningen, introduksjons-programmets organisering og lokale forhold ved kommunen. Vi
undersøker i denne utredningen hvilke lokale forhold som kan forklare variasjonen, gjennom
både en kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Gjennom undersøkelse av 90 kommuners
integreringsresultat over fire år (2011-2014) og intervjuer med integreringsansvarlig i 15 enten
topp- eller bunnkommuner identifiserer vi fire avgjørende faktorer.
Den første knytter seg til lokalbefolkningens holdninger. Regresjonsanalyse viser signifikant
sammenheng mellom dårligere integreringsresultat og høyere andel stemmegivere til de mer
innvandringsrestriktive partiene Høyre og FRP. I kombinasjon med undersøkelser som viser
at tilhengere til disse partiene har mer innvandringskritiske holdninger, får vi en indikasjon på
at holdninger er en del av bildet. Et funn kommuneintervjuene støtter opp under. Gjennom
intervjuene finner vi tre ytterligere faktorer der topp- og bunnkommunenes svar skiller seg
betydelig fra hverandre. Det går på den administrative forankring integreringsarbeidet har i
kommunen, næringslivets incentiver for å inkludere og hvor levende frivilligheten er.
Vi ser altså at vellykket integrering er et samspill mellom de fire samfunnsaktørene
næringslivet, det offentlige, frivilligheten og folket. Det viser at integrering krever en helhetlig
tilnærming, som indikerer at hele samfunnet må ta del i integreringsoppgaven.
Lokalbefolkningens holdninger er et sentralt element i alle faktorene. Forskning viser at
politiske utsagn, spesielt i kombinasjon med medias fremstilling av dem, er avgjørende for
mottagerens holdninger til innvandrere. Det gir implikasjoner for retorikken som føres på
nasjonalpolitisk nivå.