Summary:

Formålet med denne utredningen er å identifisere hvordan styringssystemet tilrettelegger for
at bedrifter kan tilpasse seg omgivelsene. Bedrifter må stadig forbedre seg og må derfor ha et
styringssystem som tilpasser seg omgivelsene raskere (Abernethy & Lillis, 1995). Det
argumenteres for i tidligere litteratur at systemet enten er organisk eller mekanisk, og
organiske systemer lett tilpasser seg omgivelsene, mens mekaniske ikke gjør det like godt
(Burns & Stalker, 1961). Tradisjonelt er en høy grad av formalisering - formelle regler,
prosedyrer og rutiner - assosiert med at styringssystemet er mekanisk. Adler og Borys’
(1996) bryter med det tradisjonelle synet på formalisering, og mener at opplevelsen av
styringssystemet ikke bare er avhengig av grad av formalisering, men også designet av det.
De introduserer et rammeverk som viser en teoretisk fremstilling av det, og er også brukt til
analyse i denne studien.
Denne studien viser med en case-studie av Hydro Høyanger, hvordan opplevelsen av
styringssystemet samsvarer med intensjonen av det. Det er foretatt kvalitative intervju av
ansatte og ledere i en valgt avdeling. Intervjuene er analysert med hensyn på fire egenskaper
som i følge rammeverket skal identifisere om systemet er designet brukervennlig, og
påvirker om ansatte opplever det som om systemet gjør deres jobb lettere eller om det virker
hemmende.
Studien konkluderer i likhet med andre studier, at organisasjoner sjeldent er enten mekanisk
eller organisk (Ahrens & Chapman, 2004; Brown & Eisenhardt, 1997). Den undersøkte
bedriften har en høy grad av formell struktur, men oppleves likevel ikke som mekanisk på
grunn av hvordan styringssystemet er designet. Operatørene i studien opplever at de har
handlingsrom, kan påvirke og har fleksibilitet. Studien viser også at til tross for at systemet
på et punkt ikke er designet som brukervennlig, likevel ikke oppleves som hemmende for
operatørene. På en annen side, kan implementering av system påvirke den interne
transparensen i styringssystemet i en mindre muliggjørende retning. Operatørene opplever at
opplæring og involvering, både i utviklingen og i etterkant av en implementering er viktig
for at de skal kunne gjøre jobben best mulig.