(2018):
Gjenbruk av RPA i norske kommuner
SNF
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to publication:
https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/bitstream/handle/11250/2573381/R04_18.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Link to review:
https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/2573381
Number of pages:
93
ISBN:
978-82-491-0981-4; 978-82-491-0982-1
ISSN:
0803-4036
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5442
This page was last updated:
2/8 2024
State units related to this publication:
Summary:
I denne masterutredningen har vi ønsket å belyse forskningsspørsmålet: «hvordan kan RPA-løsninger utvikles og forvaltes for å muliggjøre gjenbruk på tvers av organisatoriske grenser?» Motivasjonen for dette er at den norske velferdsstaten står overfor store utfordringer da vi blir flere og lever lengre. Implikasjonene av dette er at vi må jobbe mer og mer effektivt. Digitalisering, dersom det forstås som en ny måte å gjøre ting på, kan være en av løsningene på disse utfordringene. Ved å ta i bruk ny teknologi for å gjøre ting på nye måter kan offentlig sektor øke sin produktivitet og dermed opprettholde dagens tjenestetilbud under stadig økende krav. En slik teknologi er RPA som er et verktøy for å automatisere manuelle arbeidsoppgaver.
Norge består per i dag av 422 kommuner med ulike forutsetninger for å møte det nye digitale landskapet. Skal kommunal sektor digitaliseres på en effektiv måte vil samarbeid mellom kommunene derfor være viktig. En måte samarbeid kan forekomme i praksis er at utviklede digitale løsninger, eksempelvis RPA-løsninger, gjenbrukes mellom kommuner. Ved å gjenbruke vil man kunne redusere utviklingskostnader betraktelig og unngå kostbart dobbeltarbeid.
For å belyse forskningsspørsmålet gjennomførte vi en eksplorativ studie med kvalitative data som grunnlag. I oppgaven benyttet vi en triangulerende tilnærming til innsamling av data. Vi har tatt utgangspunkt i en casestudie i Bergen kommune hvor vi har fulgt deler av utviklingsfasen for å automatisere prosessen «registrering av ildsted» ved bruk av RPA. For å belyse resterende deler av utviklingsfasen og forvaltningsfasen valgte vi å supplere dataene fra casestudien med dybdeintervjuer.
Våre funn indikerer at RPA-teknologi krever standardisert utvikling og sentralisert forvaltning for at gjenbruk skal være mulig. Standardisert utvikling innebærer at alle deler av en prosess må standardiseres dersom det skal drives gjenbruk mellom organisasjoner. Sentralisert forvaltning innebærer at det må etableres en sentral enhet for å sikre effektiv forvaltning av RPA-løsningen. Basert på disse funnene vil vi argumentere for at gjenbruk mellom kommuner, vil bli svært vanskelig å gjennomføre i praksis på nåværende tidspunkt.