Ingunn Botheim. Kirsti Gaasø, Mats Fremmerlid og Aud-Sissel Meringdal (2024):
Tydeligere, men fortsatt under press – en undersøkelse av utviklingen i direktoratenes faglige rolle
DFØ
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to publication:
Link to review:
Comment:
DFØ-rapport 2024:3
Arbeidet er utført av Ingunn Botheim. Kirsti Gaasø, Mats Fremmerlid og Aud-Sissel Meringdal (prosjektleder). Liv Mari Hatlen (avdelingsdirektør) har vært prosjektansvarlig.
Number of pages:
55
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
5462
This page was last updated:
7/8 2024
Affiliations related to this publication:
- Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Summary:
Over tid har direktoratene fått en tydeligere faglig rolle, både som faglig rådgiver for departementene og som kompetanseorgan ut mot sektoren og samfunnet. Samtidig viser ulike utviklingstrekk at den faglige rollen er utsatt, ved at sentrale verdier knyttet til faglighet, faglig uavhengighet og åpenhet er satt under press.
DFØ har undersøkt utviklingen av direktoratene, med vekt på den faglige rollen, både som rådgiver overfor departementene og som kompetanseorgan ut mot sektoren og samfunnet. Undersøkelsen er basert på en bred kartlegging av dagens 71 direktorater, og intervjuer med toppledere i 19 direktorater og 12 departementer.
Direktoratenes faglige rolle er blitt tydeligere
Over tid er direktoratenes kunnskapsfunksjon styrket, ved at det har skjedd en større profesjonalisering av direktoratenes faglige rolle. Mange direktorater har etablert systemer for å innhente og bearbeide kunnskap, som grunnlag for faglige råd, veiledning og formidling. Ved at direktoratene i større grad sitter på faglig spisskompetansen og innsikt i om hva som skjer ute i sektoren, er departementene blitt mer avhengige av direktoratenes faglige råd i sitt arbeid. Fagdialogen mellom departement og direktorat er også satt mer i system.
Flere utviklingstrekk gjør at den faglige rollen er mer krevende
Selv om direktoratene har fått en tydeligere faglig rolle, blir fagligheten utfordret fra flere hold. Direktoratene er mer preget av den kortsiktige, politiske agendaen. Dette kan gå ut over muligheten til mer langsiktig og strategisk tenkning. Tett samspill mellom departement og direktorat, kan skape spenninger mellom fleksibilitet og effektivitet på den ene siden og uavhengighet og åpenhet på den andre. Samtidig gir hyppige bestillinger med korte frister, grunn til å se på behovet for større smidighet i arbeidsmåter. Kompleksiteten i saker som direktoratene skal bidra med kunnskap inn i øker, slik at samhandling mellom sektorer og tverrsektoriell kompetanse blir stadig viktigere. For lite åpenhet om faglige råd, kan tilsløre den faglige rollen. Ved at omfanget av oppgaver relatert til gjennomføring av vedtatt politikk øker, reduseres også direktoratenes kapasitet til å ivareta den faglige rollen.
Behov for oppmerksomhet om direktoratenes faglige rolle framover
For å ivareta direktoratenes faglige rolle framover, er det behov for høy bevissthet i både direktorat og departement om hvordan rollen kan balanseres i skjæringspunktet mellom fag og politikk. Det er derfor viktig at innholdet i og utformingen av direktoratsrollen løpende drøftes i samspillet mellom direktorat og departement.
Avslutningsvis i rapporten peker vi på direktoratenes betydning for kunnskapsbaserte beslutninger og en opplyst samfunnsdebatt. Direktoratenes faglighet er grunnleggende for å beholde og styrke tilliten til offentlige myndigheter. For sikre dette er det nødvendig at direktoratenes faglighet er forankret i de sentrale forvaltningsverdiene, demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet. Et av de områdene hvor direktoratenes kunnskap vil være viktig framover er de sterkere prioriteringene som departementene skal inn i, som følge av krav om mer effektiv ressursbruk.