Summary:

Grøntanleggsforvaltning har lange tradisjoner i Norge. Allerede i 1929 hadde forslaget til generalplan for Oslo et sterkt fokus på grønnstruktur og dens viktige rolle som en del av arbeidet med helhetlig byplanlegging (Boger 1995). Moderne grøntanleggsforvaltning omfatter kommunal virksomhet for planlegging, etablering og ivaretakelse av opparbeidede og grønne arealer. I dag bor om lag 75 % av Norges befolkning i byer og tettsteder. Den stadige kampen om de urbane arealene, der de grønne områdene ser ut til å tape mot de grå, blir viktigere enn noen gang (By- og tettstedsvekst , miljolare.no). Grøntanleggsforvaltningen er en sentral vokter av urbane grøntområder, og for å kunne videreutvikle fagområdets rolle som en del av landskapsplanleggingen i fremtiden må man kjenne til dets utvikling og status. I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne ut av følgende problemformulering:
Hva er status for grøntanleggsforvaltningen i norske kommuner sett i lys av organisering, økonomi, kompetanse og eventuelle andre aspekter, og hvordan har fagområdet utviklet seg de siste 25 årene?
For å danne et kunnskapsgrunnlag som underbygger betydningen av grøntanleggsforvaltning har det vært gjennomført et litteraturstudie. Studiet har også bidratt til å fremskaffe nødvendig kunnskap for å besvare problemstillingen i sin helhet. Videre ble det gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse for å finne organisasjonsmessige mønstre for organisering og gjennomføring av grønn forvaltning i kommunene. God oppslutning har gitt grunnlag for en viss generalisering og har bidratt med viktig og oppdatert informasjon. Som et supplement til undersøkelsen ble det gjennomført en håndfull intervjuer, der utvalgte personer med grønn kompetanse kom med innspill og delte erfaringer fra sitt eget virke som aktive i kommunalt arbeid og i grøntfaglig miljø forøvrig.
Det har vist seg at det finnes lite relevant og oppdatert litteratur om grøntanleggsforvaltning, noe som har gjort det nødvendig å gjennomføre egne undersøkelser for å kunne gi svar på oppgavens problemstilling. Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen og intervjuene viser at forskjellene mellom kommunene er signifikante og at det ikke finnes noen spesielt prefererte organiseringsmetoder løftet frem i fagmiljøet. Tilgangen på kompetanse, faglig engasjement og økonomiske midler er avgjørende for grøntanleggsforvaltningens gjennomslagskraft og gjennomføringsevne. Til sist i ses problemformuleringen i lys av innhentet informasjon. Det pekes blant annet på ulike utfordringer grøntanleggsforvaltningen står ovenfor. Det viser seg at de kommunene som får det til har en god bredde av anleggstyper, bra vedlikehold, tilfredse innbyggere som ønsker å involvere seg og faglig samt politisk interesse og engasjement. Det å organisere forvaltningen mest mulig samlet løftes frem som svært positivt. Det er ulikt fra kommune til kommune hvilken kompetanse man har tilgang på, men landskapsarkitekter og naturforvaltere jobber ofte med planretalerte oppgaver innenfor forvaltningen. Utviklingen de senere årene er positiv i forhold til anleggsstandard og forvaltningsniå, men negativ i forhold til økonomi og budsjettering til grøntanlegg.