Summary:

Medvirkning i kommunal planlegging er lovpålagt gjennom Plan- og bygningsloven av 8.mai 2009.
Loven angir minimumskravene for medvirkning, samtidig som det oppfordres til «aktiv medvirkning»
(pbl §5-1). Like før iverksetting av den nye plan- og bygningsloven igangsatte Orkdal kommune et
større planarbeid «Orkdal 2040», som ble utarbeidet etter den nye lovens bestemmelser. På grunn
av økt befolkningsvekst og knapphet på areal, ønsket man et styringsverktøy for den videre
sentrumsutvikling. Prosjektet ble initiert av administrasjonen i Orkdal kommune og Fylkesmannen i
Sør-Trøndelag. Prosjektet skulle munne ut i en kommunedelplan for tettstedene Orkanger, Fannrem
og Gjølme som skulle legge føringer fram mot 2040. Prosjektet hadde god økonomi noe som gav et
stort handlingsrom. Målsettingen var ambisiøs, prosjektet skulle sette standarden for
brukermedvirkning i statlig, regional og kommunal planlegging og bli «Norges beste planprosess».
Orkdal 2040 var en prosess hvor det ble tatt i bruk utvidede former for medvirkning. Det er
interessant å se nærmere på erfaringene knyttet til praksis der utvidede former for medvirkning ble
tatt i bruk. I prosessen ble det satset høyt på medvirkning og det ble tatt i bruk mange tradisjonelle
tiltak i tillegg til nyskapende tiltak som egen nettside og SimOrkdal, et visualiseringsverktøy på nettet.
Hvordan de ulike medvirkningstiltakene ble brukt og vurdert av lokalsamfunnet er studert gjennom
spørreundersøkelse, intervju og dokumentanalyse. Hensikten er å belyse hvordan
medvirkningsprosessen ble ivaretatt i et spesifikt planarbeid. Undersøkelsen viser at de tiltakene
som ble brukt og vurdert som et godt verktøy var de tradisjonelle virkemidlene som folkemøte, bruk
av mediene, innspill og høring. Satsningen SimOrkdal som skulle bidra til å bedre brukermedvirkning
ble i liten grad brukt. Målet og de tilrettelagte virkemidlene var mer omfattende og inkluderende enn
i en vanlig kommuneplanprosess. Fokuset på medvirkning skapte høye forventninger i
lokalsamfunnet, og de iverksatte tiltakene nådde til tider ikke opp til disse forventningene. Dette
førte blant annet til lokale initiativ og engasjement i tillegg til prosjektets opplegg for medvirkning.
Undersøkelsens viser at politikerne (100%) var veldig fornøyde med prosessen, mens
velforeninger/grendelag som var like engasjerte og aktive er lite fornøyd (16%). Dette kan tyde på at
hvor fornøyd man er med prosessen, avhenger av hvilken rolle man hadde og til en viss grad
forventningene til planlegging. Rammene for medvirkning var noe uklare. I Orkdal 2040 ble det lagt
opp til bred medvirkning uten noen form for avgrensning, mens prosessen skulle munne ut i en
kommunedelplan som har klare rammer. Å avklare hvilke rammer som gjelder og legge noen føringer
på hva som kan påvirkes er viktig når man inviterer til deltakelse.
Intensjonene var gode, målene høye, men resultatene sto ikke til forventningene.